Modul 2: «Miljøbehov og bærekraftig vinproduksjon» tar for seg den sentrale rollen som miljøforvaltning spiller i den moderne vinindustrien. Denne modulen tar sikte på å øke forståelsen av det komplekse samspillet mellom vindyrking og miljøfaktorer, med særlig fokus på bærekraftig praksis som kan føre til mer robuste og miljøvennlige vinproduksjonsmetoder. Deltakerne vil fordype seg i de nyeste strategiene og teknologiene innen bærekraftig vindyrking, lære om viktige teknikker for ressursforvaltning og få praktisk kunnskap om hvordan de kan implementere denne praksisen i egen virksomhet. Denne omfattende tilnærmingen gjør ikke bare deltakerne i stand til å håndtere miljøutfordringene på en effektiv måte, men gjør dem også i stand til å bidra positivt til det globale presset for miljømessig bærekraft i vinproduksjonen.

Læringsutbytte: Deltakerne vil forstå de miljømessige endringene som påvirker vinproduksjonen, og vil være i stand til å identifisere hvordan disse endringene påvirker vinplantenes helse og druekvaliteten.

Klimaendringene påvirker i økende grad flere aspekter ved vindyrking, blant annet vinplantenes fenologi, druesammensetning og dyrkingsegnethet.

Knoppsprett, blomstring, fruktsetting, veraison og innhøsting skjer i gjennomsnitt ti dager til to uker tidligere enn før. Varmere temperaturer i vekstsesongen gjør det vanskeligere for vinbøndene å oppnå balanse i fruktsammensetningen (sukker, syrer, tanniner) – og dermed også i den ferdige vinen.

Bilder: Veselin Rashev, bulgarsk vinmaker

Vintrene er betydelig mildere, og vinrankene kommer ofte ut av vinterdvalen langt tidligere enn før, noe som gjør dem mer sårbare for frost. I noen regioner har det vært et mønster med milde vintre, etterfulgt av plutselige kuldebølger tidlig på våren, noe som tar knekken på sårbar ung vekst.

Bilde: Jérome Genée

Skogbranner er ødeleggende for vingårder, mennesker og eiendom. Men de rullende røykskyene kan dekke vinmarkene og ødelegge viner som er produsert av vinstokker som aldri var i fysisk fare på grunn av flammene. Både i Australia, Sør-Afrika og USA har viner blitt rammet av røykskader i løpet av de siste ti årene.

Bilde Wine Spectator: Kincade-brannen truer en vingård i åsene over Geyserville i California (JOSH EDELSON/AFP/Getty Images)

Noen regioner har opplevd flere regnbyger de siste årene, men mindre vann de siste årene, og flere hetebølger. Vinranker kan være mer tolerante overfor vannmangel enn andre planter, men for mye stress kan forstyrre fotosyntesen, forsinke eller hemme modningen av knoppene, redusere vinterherdigheten eller føre til at vinrankene slutter å produsere helt.

Europa er mer utsatt for haglstormer, som kan være ødeleggende for avlingene. Haglskader på vinmarkene påvirker også den neste innhøstingen.

Bilde (David Bokuchava/stock.adobe.com)

National Academy of Sciences antyder at den generelle forskyvningen av varmere temperaturer mot polene vil føre til en «enorm omveltning i den geografiske fordelingen av vinproduksjon» i løpet av det neste halve århundret. Kjøligere regioner blir mer egnet for vindyrking, og i noen av de varmere regionene kan vindyrking gå tapt. Noen appellasjoner AOC kan miste prestisje og pris, og dermed også jorda deres, mens andre vil bli mer interessante for investorer.

Gjennom århundrer har europeiske vinbønder utviklet en inngående kunnskap om druer, miljø og teknikker som gir de mest distinkte vinene. I mange regioner gjenspeiles denne kunnskapen i systemet med geografiske betegnelser (GI), men klimaendringene utfordrer denne historiske foreningen. Den juridiske rigiditeten i systemet med geografiske betegnelser kan svekke vinregionenes evne til å tilpasse seg og bevare tradisjonell vinproduksjon i en kontekst preget av klimaendringer.

Bilde: Kartene viser at områder i rødt vil oppleve ekstrem varme og tørke i 2015. Kartene er laget av Conservation International

(Aktivitet 1: Les et hefte som beskriver miljøutfordringene som vinindustrien står overfor)

Alle jordbruksvekster, inkludert vin- og druedyrking, er avhengige av og uløselig knyttet til klima og vær. Klimaendringene påvirker i økende grad flere aspekter ved vindyrking, blant annet vinplantenes fenologi, druesammensetning og egnethet for dyrking. Hetebølger, skogbranner, kraftig og langvarig nedbør og hagl påvirker allerede avlingene og kvaliteten på druene, samt alkohol-, syre- og sukkerinnholdet i druene. Selv om det dyrkes druer over hele verden, foregår produksjonen av førsteklasses viner innenfor svært snevre klimatiske grenser. En rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) om tilpasning til klimaendringene i landbrukssektoren i Europa spår at klimaendringene vil ha en negativ innvirkning på utviklingen av druer og vinkvaliteten i de tradisjonelle vindyrkingsområdene i Sør-Europa innen midten av dette århundret.

Klimaendringene har direkte og indirekte innvirkning på druedyrking, innhøsting og agroøkosystemene de er avhengige av. De direkte virkningene er knyttet til endringer i fenologi og raskere modning, endringer i vannforsyning og direkte effekter av økte CO2-nivåer på vekst. Indirekte virkninger er resultatet av direkte effekter som påvirker landbruksproduksjonen negativt, f.eks. økning i antall og type skadedyr, sykdommer og ekstreme hendelser som svært sterk vind, hagl, intens varme og frost.

Global oppvarming defineres som en økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden. Dette omfatter både atmosfærens og havets temperatur. Siden begynnelsen av 1900-tallet har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med ca. 1 °C, og omtrent to tredjedeler av denne økningen har funnet sted siden 1960.

Druedyrkingsområder klassifiseres ofte i såkalte «Winkler-regioner» i henhold til varmesummering målt i kumulative vekstgradsdager (VGD), et system som opprinnelig ble foreslått av Amerine og Winkler (1944). Denne metoden summerer de daglige gjennomsnittstemperaturene over en terskel som vanligvis er satt til 10 °C i løpet av en 7-måneders «standard» vekstsesong (april-oktober på den nordlige halvkule og oktober- april på den sørlige halvkule). Hver økning i gjennomsnittstemperaturen på 1 °C gir 214 VGD i løpet av en standard vekstsesong. Hvis man antar en gjennomsnittlig økning på 1,5 °C fra dagens nivå innen 2020, vil de kumulative varmeenhetene derfor øke med 321 VGD. En økning på 2,5 °C innen 2050 vil legge 535 VGD til dagens varmeenheter. I tillegg vil den forventede økningen i vår- og høsttemperaturer også føre til lengre faktiske vekstsesonger, som bestemmes av den frostfrie perioden (dager mellom den siste vårfrosten og den første høstfrosten).

 Nedbørsmønstrene er også i endring. De siste årene har stigende temperaturer ført til at vinternedbøren faller som regn i stedet for snø, og den gjennomsnittlige snøgrensen vil flytte seg til høyere høyder. Dette fører til en endring i vannføringen i elver som er avhengige av snøsmelting. Flomtoppene vil flytte seg fra sen vår/forsommer til sen vinter/tidlig vår, og vannføringen vil avta om sommeren, noe som fører til tørt vær. Slike endringer i vannføringen øker risikoen for oversvømmelser tidlig på våren, og det blir mindre vann tilgjengelig for vanning i den kritiske sesongen. Med tidligere snøsmelting forventes nedbøren å øke mindre enn fordampningen, slik at tørken vil øke betydelig i regioner og årstider som allerede er relativt tørre.

 Den reduserte vannføringen om sommeren i tørre områder forsterkes av tørrere jordsmonn og høyere fordampning fra irrigert jordbruksland, noe som vil øke etterspørselen og dermed konkurransen om vann kraftig. Den større økningen i fordampning enn nedbør kan dessuten forventes å akselerere forsaltningen i tørre (og uttørkende) regioner.

Varmere temperaturer fører til at druene modnes raskere, noe som øker sukkerinnholdet (og alkoholinnholdet) og reduserer syreinnholdet (som gir vinen friskhet), samtidig som tanniner og andre viktige stoffer ikke får tilstrekkelig tid til å utvikle seg.

Økningen i årstidstemperaturen fører til en forskyvning av vekstsesongen, noe som endrer det normale mønsteret for druenes utvikling i retning av tidligere blomstring, veraison og modning. Tidligere vegetasjon betyr at den kritiske modningsperioden forskyves til den varmere delen av sesongen, noe som resulterer i en endring i druenes kjemiske sammensetning: økt sukkerinnhold i frukten, lavere konsentrasjoner av syrer (særlig eplesyre) og lavere nivåer av antocyaner og metoksypyrazin. Det høyere sukkerinnholdet fører til et høyere alkoholinnhold i vinen, noe som endrer smaken og munnfølelsen. Det lavere innholdet av eplesyre, særlig i hvite viner som ikke gjennomgår malolaktisk gjæring, kan gjøre det nødvendig å justere surhetsgraden med andre syrer. Dette forstyrrer den naturlige balansen i vinen. Det lavere innholdet av antocyaner vil påvirke fargen på røde viner negativt.

Å skape et dypt og varig bånd med vinentusiaster går langt utover det å tilby et utmerket glass vin. Målet er å tilby en autentisk opplevelse som knytter forbrukeren til vinens land, historie og kultur.

Konsekvensene av den globale oppvarmingen fører til at druesorten Vitis vinifera må tilpasse seg slik at den kan vokse og dyrkes i flere polare strøk enn i dag. Noen områder som i dag er ideelle for utvikling av en bestemt sort, vil snart ikke lenger være det. Den globale oppvarmingen er ikke ensartet: Det er større oppvarming over land, med større oppvarming på høyere breddegrader, spesielt på den nordlige halvkule.

Ikke alle vinregioner har blitt like påvirket av klimaendringene. Selv innenfor samme land kan effektene variere. Europa – og særlig de kjøligere områdene i Europa – ser ut til å oppleve de største endringene.

Region for region vil klimaendringene endre vinproduksjonen, særlig når det gjelder valg av druer. I Europa vil den globale oppvarmingen ha stor innvirkning på vinregionene. Bortfallet av Golfstrømmen vil føre til nedkjøling av Bordeaux og deler av Spania, noe som vil tvinge frem en omplanting i retning av druer med kjøligere klima. Til og med plantingen av pinot noir i Burgund kan avta etter hvert som den kresne druen begynner å miste levedyktigheten. Andre regioner vil imidlertid bli varmere. I Alsace, for eksempel, har vekstsesongen blitt kortere og innhøstingen flyttet fra oktober til september i løpet av de siste tre tiårene.

Stigende temperaturer i Spanias innland kan gjøre det vanskelig for vinrankene å overleve. I Chianti-regionen i Toscana jobber man med å plante om druesorter som tåler høye temperaturer, ettersom de nåværende sortene begynner å gro igjen for tidlig. Store deler av Europas middelhavskyst, særlig Italia, Hellas og Frankrike, kan bli fullt ut egnet for drueproduksjon innen 2050, mens Sør-England blir stadig mer gjestfritt for musserende druesorter og allerede har hatt flere bemerkelsesverdige årganger.

For tretti år siden var det utenkelig å ha vingårder i England. Nå kan vinkonsumentene nyte gode engelske musserende viner fra Kent og Sussex. Danmark, Norge og Sverige er også på vei inn på vinkartet, og produserer hovedsakelig vin av hybride druesorter som er tilpasset kjøligere vær, men de siste gode vinene kommer fra Vitis Vinifera-druer, som Riesling fra Norge, som ble plantet i 2008. Belgia, som er populært for sin ølkultur, har nesten femdoblet vinmarksarealet i løpet av de siste 20 årene.

I California kan oppvarmingen og reduksjonen i ferskvann i løpet av det neste halve århundret føre til et enormt tap av arealer som egner seg for produksjon av druer av høy kvalitet, særlig i Napa og Santa Barbara Counties, der arealtapet kan komme opp i nær 50 % av dagens areal. En annen studie tyder på at disse regionene vil gå helt tapt, og at bare de smale kystområdene og Sierra Nevada vil være egnet for produksjon.

Der drueproduksjonen ikke går helt tapt, kan mer varmetolerante druer av lavere kvalitet bli plantet. I de vestlige nordamerikanske vinregionene som ligger i kjøligere klima, som Oregon, Washington og British Columbia, kan temperaturøkningen føre til en overgang til varmere druesorter. Dette kan vise seg å være en velsignelse for vinproduksjonen i disse regionene. Merkelig nok inkluderer noen prognoser nye regioner׳ egnethet, inkludert Yellowstone og til og med Yukon.

En studie fra University of Adelaide spår betydelig tørke og oppvarming i Australia, og konkluderer med at Sør-Australia innen 2060 vil oppleve en temperaturstigning på 2 °C og en reduksjon på 30 % i tilgjengelig ferskvann. New Zealand er i ferd med å gå over til varmekjære sorter. I likhet med New Zealand opplever også Sør-Afrika endringer i klimamønstrene og vil måtte plante om vinmarkene med sorter som kan takle økte temperaturer. Kina kan komme til å oppleve den største ekspansjonen av innfødte vinstokker noensinne, etter hvert som nye regioner åpnes opp for vinproduksjon.

Ifølge Tate (2001) vil en havnivåstigning på fem meter oversvømme noen av verdens største vingårder og vinproduserende regioner. Det kan dreie seg om deler av Bordeaux, Portugal, New Zealand, Swan-distriktet i Australia og Carneros-appellasjonen i California. I tillegg til oversvømmelsene langs kysten kan flere vinmarker i innlandet bli utsatt for økende saltholdighet i grunnvannet, noe som kan påvirke vinplantenes vekst. Jordskjelv er en annen trussel, utløst av stigende havnivå. Vinregioner som er utsatt for dette, er Oregon, Washington, British Columbia, Chile, Argentina og New Zealand.

Når vi går fra de direkte konsekvensene miljøutfordringene har for vinhelsen og vinproduksjonen, er det viktig å se nærmere på de bredere rammeverkene for regelverk og marked som styrer denne praksisen. Dette avsnittet tar for seg de ulike miljøbestemmelsene og markedskravene som former bærekraftig praksis i vinindustrien. Å forstå disse kravene er avgjørende, ikke bare for å overholde dem, men også for å posisjonere seg konkurransedyktig i et stadig mer miljøbevisst marked. Her utforsker vi hvordan lovgivning og forbrukernes forventninger driver vinprodusentene til å ta i bruk og innovere bærekraftige metoder, noe som til syvende og sist påvirker hele vindyrkingslandskapet.

1. Oppgi og forklar tre måter klimaendringene kan påvirke drueproduksjonen på.
2. Undersøk og list opp tre tilpasningsstrategier som brukes av vingårder.
3. Les casestudien om Emiliana Organic Vineyards. Svar på følgende spørsmål:
● Hvordan påvirker klimaendringene Emilianas virksomhet?
● Hvilke spesifikke utfordringer står vingården overfor?
● Hvordan tilpasser Emiliana seg disse utfordringene?

● Klimaendringenes innvirkning på den globale vinindustrien: Utfordringer og løsninger: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2212977414000222#bib36

● Optimal fruktutvikling på vinranker i et utfordrende miljø: en innføring i klimaendringer for vindyrkere: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1755-0238.2009.00077.x#b9

● Tilpasning av vindyrking til klimaendringer: https://www.vineas.net/medias/da877124-f141-46d9-a75f-abe1eacdb8c7.pdf

● Briefing om vinsektoren i EU: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2023/751399/EPRS_BRI(2023)751399_EN.pdf

● Optimal fruktutvikling på vinranker i et utfordrende miljø: en innføring i klimaendringer for vindyrkere – M.M Keller
● https://www.fossanalytics.com/en/news-articles/wine/keeping-a-cool-head-in-a-warming-climate
● https://www.fossanalytics.com/en/news-articles/wine/keeping-a-cool-head-in-a-warming-climate
● https://www.three-choirs-vineyards.co.uk/is-climate-change-affecting-vineyards
● https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1210127110
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2212977414000222
● https://www.meiningers-international.com/wine/hailstones-are-getting-bigger
● https://ives-technicalreviews.eu/article/view/7514https://climate.axa/publications/will-spring-frost-become-the-new-norm-in-france/
● https://silvabalcanica.pensoft.net/articles.php?id=132176

I læringsenhet 2.1 utforsket vi vindyrkingens betydelige miljøutfordringer, inkludert klimaendringer, ressursuttømming og økologisk press. Disse utfordringene understreker behovet for innovative, bærekraftige jordbruksmetoder som bidrar til å redusere miljøbelastningen og samtidig sikre vinmarkens produktivitet. Læringsenhet 2.2 tar for seg praktiske og bærekraftige landbruksteknikker og gir innsikt i metoder som vekstskifte, integrert skadedyrbekjempelse og økologisk landbruk. Ved å implementere bærekraftige metoder kan vinbonden aktivt takle miljøutfordringer, forbedre vinmarkens motstandskraft og sikre langsiktig helse for jorda og avlingene.

Bærekraftig vindyrking kan ofte beskrives som økologisk landbruk. I stedet for bare å tenke på den økonomiske verdien av avlingene, fokuserer det også på effektiv bruk av ikke-fornybare ressurser, på å dyrke bedre matprodukter og på å forbedre livet til vinbøndene selv.

Et av de mindre kjente aspektene ved bærekraftig vindyrking er at det gjør det mulig for bøndene å forvandle vinmarkene sine til gigantiske resirkuleringssentre. Plante- og dyreavfall blir til gjødsel, vekselbruk mellom radene beriker jordsmonnet, og avledning av regnvann forbedrer vanningssystemene. Det sparer ikke bare penger, men også naturressurser.

Bærekraftig landbruk reduserer dessuten behovet for kjemikalier og plantevernmidler, og er et skritt videre i overgangen til økologisk landbruk.

Vine er en tørkebestandig avling. Takket være det dyptliggende rotsystemet og en rekke funksjoner for tilpasning, kan det spres på fattige og tørre jordarter, og oppnå tilfredsstillende innhøsting uten vanning. Men dette betyr ikke at vi kan dyrke den hvor som helst og ikke bry oss om å forbedre vannings- og matregimet. Overvurderer dens tørkebestandighet, vi planter den ofte på åser, på grunne jordarter eller tørre områder.

Hvordan kan vi bestemme tidspunktet for vanning? Plantenes utseende vil hjelpe oss. Selvfølgelig er dette ikke en nøyaktig guide. Men i mangel av en mulighet til å bestemme jordfuktighet, vil det være nyttig for oss. Hvis toppen av skuddene står opp i begynnelsen av vekstsesongen, og de øverste bladene ikke er så sterkt krøllete, betyr det at vintreet har et stort behov for vann. Senere kan endringen i fargen på bladene tjene som et signal for vanning. De blir mørkere enn normalt, kantene på de nederst blir gule og brenner.

Dybden der jorden skal fuktes av vegetasjonsvanningssystemer, er ca. 1 m. Hovedmassen av røtter er konsentrert i dette laget, vintreet får nesten alt vannet på den dybden. Vinstokker kan vannes via overflaten, undergrunnen, ved dryppvanning eller ved hjelp av regnet. Når det gjelder vann, lider vinmarkene vanligvis av to hovedproblemer: ineffektive vanningssystemer og sløsing med ressurser. Den beste måten å håndtere vann på er å bruke stedegne vinstokker med egnede grunnstammer som er tilpasset de ulike værforandringene.

Neste skritt er å lage effektive vanningssystemer for å unngå negative konsekvenser for jordsmonnet og dyrelivet. Et alternativ er å lede regnvannet til vanningssystemet. Noen bønder bygger til og med små renseanlegg for å bruke avløpsvannet.

Vekstskifte er sannsynligvis den eldste og enkleste metoden for jordvern. Selv om prosessen kan virke kaotisk, følger den faktisk en streng logisk rekkefølge, slik at avlingene som vokser i dag, gir næringsstoffer til fremtidige avlinger. I de fleste tilfeller er ideen ikke så komplisert. Veksle mellom å plante korn etter belgvekster og grøftevekster etter korn for å opprettholde jordfruktbarheten og begrense erosjon. Ifølge eksperter er en av de viktigste fordelene med vekstskifte at det forhindrer spredning av sykdommer, for eksempel bakterielle infeksjoner og forråtnelse. Det er også lett å løse problemet med noen skadedyr, for eksempel skabb på vinen.

God gammel luking!

Denne metoden er kanskje ikke praktisk for store gårder, men du kan trygt ta vare på mindre plantasjer uten hjelp av kjemikalier. Håndluking er svært arbeidskrevende, og brukes vanligvis der avlingene er svært skånsomme eller der det ikke er tilgang til landbruksmaskiner. Klipping og beiting er spesielt effektivt før plantene produserer frø.

Vekstskifte er en effektiv og bærekraftig metode for å øke fruktbarheten i jordsmonnet, forbedre jordstrukturen og håndtere skadedyr og sykdommer på en naturlig måte. Ved å veksle mellom vekster eller bruke dekkvekster med varierende næringsbehov og rotstrukturer kan vinmarkene optimalisere næringstilgangen, beskytte jorda mot erosjon og redusere forekomsten av skadedyr uten kjemiske inngrep. Særlig på økologiske og biodynamiske vingårder veksler man ofte mellom belgvekster som fikserer nitrogen, og gress og andre gunstige dekkvekster for å opprettholde en balansert næringstilgang og helse i jorda. Bruk av dekkvekster kan også bidra betydelig til det biologiske mangfoldet ved å skape habitater for insekter og organismer som bidrar til å opprettholde økosystemene i vinmarkene.

I bærekraftige vinmarker unngår man ofte kjemiske ugressmidler og foretrekker i stedet mekaniske, manuelle eller biologiske metoder. Mekanisk kultivering, slått, beiting med husdyr eller manuell luking bidrar til å bekjempe ugress uten å skade jordens biologiske aktivitet eller struktur. På småskala økologiske og biodynamiske vingårder over hele Europa brukes for eksempel regelmessig beitedyr som sauer eller kyllinger til å kontrollere vegetasjonsveksten på en naturlig måte, noe som reduserer bruken av maskiner og samtidig gjødsler jordsmonnet. Ved å integrere disse metodene skaper man et robust landbruksmiljø som støtter langsiktig produktivitet og økologisk balanse i vinmarken.

Implementering av bærekraftige landbrukspraksiser i vinmarkene beskytter ikke bare miljøet, men forbedrer også vinplantenes helse og produktivitet.

EU-direktiv 91/414, som regulerer bruken av plantevernmidler, krever at reglene for god plantevernpraksis og prinsippene for integrert plantevern (IPM – Integrated Pest Management) følges ved bruk av plantevernmidler. I henhold til dette direktivet er IPM en rasjonell anvendelse av en kombinasjon av biologiske, bioteknologiske, kjemiske, fysiske, agrotekniske og selektive tiltak, der bruken av kjemiske plantevernmidler begrenses til det minimum som er nødvendig for å holde populasjonen av skadedyr under terskelen for økonomisk skade. Det er en kombinasjon av rasjonelle tiltak for å oppnå akseptabel effektivitet i kampen mot skadedyr og inkluderer langsiktig forebygging. Hovedmålet er å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler til et visst minimum.

IPM er en forkortelse for Integrated Pest Management, en filosofi og tilnærming som omfatter biologiske, kjemiske og organisatoriske bekjempelsesstrategier. IPM er intelligent bruk av skadedyrbekjempelse som fører til gunstige økonomiske, miljømessige og sosiologiske resultater. IPM kan brukes i forbindelse med skadedyrbekjempelse i landbruket, miljøvern og folkehelse. Skadegjørere på grønnsaksplanter oppstår ofte som et resultat av komplekse samspill mellom en rekke forhold, som vert, vekstområde, ernæring, produksjonsmetoder, utbrudd, miljø og annet. For å oppnå vellykket bekjempelse må det brukes en tverrfaglig tilnærming, som avhenger av problemet.

I forbindelse med utviklingen av IPM ble begrepet Economic Injury Level (EIL) introdusert. Dette er en slik mengde av en viss type fiende, sykdomsfremkallende middel eller ugress på et blad, en frukt, en plante, m2 osv., der skaden fra den, uttrykt i verdi, er mer enn det dobbelte av kostnadene som er nødvendige for å utføre kjemisk bekjempelse.

1. Velg en økologisk eller biodynamisk vingård etter eget valg (fra casestudiene eller nettsøk). Identifiser og oppgi minst fem spesifikke bærekraftige dyrkingsteknikker som vingården bruker. Forklar kort hvordan hver metode har en positiv innvirkning på vingårdens økosystem og vinproduksjon.
2. Lag en hypotetisk plan for vekstskifte som passer for en liten økologisk vingård (5 hektar) i løpet av en treårssyklus. Inkluder minst tre ulike vekster/planter, og begrunn valgene dine ut fra fordelene de har for jordfruktbarheten, skadedyrbekjempelsen og det biologiske mangfoldet.
3. Se den virtuelle omvisningen på vingården som tilbys av U.S. Sustainable Winegrowing Summit, tilgjengelig på YouTube. Mens du ser på, bør du legge merke til minst tre bærekraftige metoder som er spesielt rettet mot å støtte biologisk mangfold i vinmarkene (for eksempel dekkvekster, insektshager, integrering av dyr eller vannbesparende metoder). Skriv en kort refleksjon (ca. 200 ord) der du oppsummerer de praksisene for biologisk mangfold du har observert. Forklar den økologiske betydningen av disse metodene, og reflekter over hvordan de kan ha en positiv innvirkning på vinrankens helse, jordkvaliteten og vinmarkens bærekraft generelt. Foreslå i tillegg én eller to forbedringer eller variasjoner som kan tilpasses ulike klima- eller vinmarksforhold.

Prinsipper for bærekraftig vindyrking og fordelene ved bærekraftig praksis:

● https://www.oiv.int/node/3207 – OIV Generelle prinsipper for bærekraftig vindyrking – miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle aspekter
● https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-18857-7_16 – Vinturisme på vei mot bærekraftig vindyrking? Utfordringer, muligheter og verktøy for å internalisere bærekraftige prinsipper i vinsektoren
● https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.2147/IJWR.S68003 – Bærekraftig vindyrking: aktuelle perspektiver Angela Mariani & Antonella Vastola
● https://agriculture.ec.europa.eu/farming/organic-farming/organics-glance
● https://agriculture.ec.europa.eu/sustainability/environmental-sustainability/sustainable-agricultural-practices-and-methods_en
● https://agriculture.ec.europa.eu/sustainability/environmental-sustainability
● https://www-vineyardteam-org.translate.goog/podcast/

Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker:

● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167198706001358
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167198709001019
● https://stswatertreatment.com/winery-water-footprint/
● https://www.youtube.com/watch?v=Wrck3BZLMnc
● https://sipyours.com/blogs/non-alcoholic-wine-beer-and-cocktails/12-innovative-water-conservation-techniques-in-non-alcoholic-wine-production
● https://www.regenerativeviticulture.org/toolkit/water-use/
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1161030108000464

Vekstskifte mellom radene i vinmarkene:

● https://www.youtube.com/watch?v=AyWmZQD3Ci8 – Avlingsrotasjon for å undertrykke ugress – Økologisk ugressbekjempelse
● https://www.organic-crop-production.com/organic_crop_production/crop_rotation_organic_farms/management_weeds_crop_rotation.htm
● https://www.dpi.nsw.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/1158315/Alternative-weed-control-measures-for-vineyards.pdf

Bruk av økologiske og biodynamiske metoder i druedyrking:

● https://www.youtube.com/watch?v=EWLFLdhhNks – En introduksjon til biodynamisk vindyrking
● https://www.youtube.com/watch?v=nm4L83J64XQ – Hva er BIODYNAMISK VIN – Forståelse av biodynamisk vinproduksjon og vinproduksjonspraksis

● https://agriculture.ec.europa.eu/farming/organic-farming/organics-glance_
● https://oeno-one.eu/article/view/2470 – Omlegging til økologisk og biodynamisk vindyrking: innvirkning på jordsmonn, utvikling av vinranker og druekvalitet

● Atanasov N., M. Vitanov, E. Loginova, E. Ilieva, 2005. Integrert beskyttelse av drivhusavlinger mot sykdommer og skadedyr. Sofia-forlaget Videnov&son og PantaNeo, 159.
● Bahariev D., B. Velev, S. Stefanov, E. Loginova, 1992. Sykdommer, ugress og skadedyr av grønnsaksavlinger. Zemizdat – Sofia, 339
● Bogatsevska N., Y. Stancheva, Hr. Boteva, St. Masheva, E. Loginova, V. Harizanova, X. Samaliev, D. Hristova, D. Karadzhova, V. Nikolova, V. Aleksandrov, T.Toshkova, D. Grozdanova, 2008. Veiledning til integrert håndtering av skadedyr i grønnsaksavlinger. Nasjonalt institutt for plantevern. Landbruks- og skogbruksdepartementet. Sofia. 238
● Karov S., R. Andreev, 2000. Plantebeskyttelse av en biologisk og integrert hage på gårdsplassen. Bio-organisk hagearbeid №2, 151.
● Stefanova G., 2012. Essensen og betydningen av plantevern under dagens utviklingsforhold i EU og Bulgaria. http://nauka.bg.6. ARfD – Akutt referansedose er den mengden av et kjemikalie som kan inntas i et enkelt måltid uten å forårsake skade. I Storbritannia er den vanligvis satt 100 ganger lavere enn det akutte NOEL-nivået (No Observed Effect Level), som er etablert på grunnlag av laboratorietester.
● Ekman, J. 2007. Risikabel virksomhet – styring av forsikring på gården. Proc. Moraitis Hydroponics 2007 Australian Hydroponic and Greenhouse Industry National Conference s. 101 – 103.
● Gillespie, D. 2002. Biologisk og integrert bekjempelse i grønnsaker i British Columbia: Utfordringen med å lykkes. Bull. IOBC/WPRS 25(1): 73 – 76
● GLOBALGAP (tidligere kjent som EUREPGAP, etablert i 1997), som ble kunngjort i september 2007, er den viktigste referansen for GAP på det globale markedet. Det er en standard som omsetter forbrukernes krav til produksjonspraksis i landbruket.
● God landbrukspraksis er «praksis som tar hensyn til miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft for prosesser på gården, og som resulterer i trygg og god kvalitet på matvarer og andre landbruksprodukter» (FAO COAG 2003 GAP-dokument). Omfanget av disse fire pilarene varierer mye.
● Jørgensen L.N. & Kudsk P. (2006) Tjue års erfaring med redusert bruk av landbrukskjemikalier: effekter på gårdsøkonomi, vannkvalitet, biologisk mangfold og miljø. Referater fra HGCA- konferansen – Arable crop protection in the balance: Profit and the environment. 25-26 januar 2006. 16.1-16.10.
● MRL – Maximum Residue Limit er den maksimale konsentrasjonen av plantevernmiddelrester som er lovlig tillatt i eller på matvarer. MRL-verdier er fastsatt for spesifikke kombinasjoner av plantevernmidler og avlinger.
● Practical Hydroponics & Greenhouses, utgave 45, 1999: Greenhouse IPM – Around the World, s. 58- 63.
● Pretty J. (2005) Bærekraft i landbruket: nylige fremskritt og nye utfordringer. Issues in Environmental Science and Technology, 21, 1-15

Vindyrking og vinproduksjon er tett sammenvevd med det naturlige miljøet. En vingårds suksess og kvaliteten på vinene avhenger i stor grad av hvordan naturressursene forvaltes og brukes på en bærekraftig måte. Blant disse er vann, jordsmonn og biologisk mangfold sentrale elementer. La oss se nærmere på hvilken rolle de kritiske naturressursene spiller i vindyrking og vinproduksjon, med fokus på deres betydning, forvaltning og innvirkning på vindyrking og vinproduksjon.

Vindyrking, det vil si dyrking av vinranker, er avhengig av flere viktige naturressurser for å sikre sunn vinvekst og drueproduksjon av høy kvalitet. De viktigste ressursene er

Vann er en av de mest kritiske ressursene i vindyrking og vinproduksjon. Tilgjengeligheten og håndteringen av vann har stor betydning for vinplantenes helse, avling og druenes generelle kvalitet. I vinproduksjonen er vann også avgjørende for ulike driftsprosesser. Her er de viktigste aspektene ved vannbruk:

Samspillet mellom vannbruk i vindyrking og vinproduksjon og klimaendringene er komplekst og mangefasettert, og omfatter endringer i vanntilgang, vanningsbehov, druekvalitet og bærekraftig praksis.

Jordsmonnet er fundamentet for enhver vinmark, og det påvirker vinstokkenes helse, druekvaliteten og vinens unike egenskaper. Jordsmonnet er en nøkkelkomponent i begrepet «terroir». Jordsmonnets fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper spiller alle en avgjørende rolle i vindyrking.

Biologisk mangfold refererer til mangfoldet av liv i og rundt vingårdens økosystem. Et miljø med biologisk mangfold bidrar til bærekraftig vindyrking ved å gjøre vinmarken mer motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, forbedre jordhelsen og fremme et balansert økosystem.

Forholdet mellom biologisk mangfold i vindyrking og vinproduksjon og klimaendringene er komplisert. Det biologiske mangfoldet spiller en avgjørende rolle for økosystemets helse, skadedyrbekjempelse, jordkvalitet og motstandskraft, samtidig som klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldets evne til å fungere og trives.

Ved å fremme biologisk mangfold kan vindyrking bygge motstandskraft mot klimaendringer, redusere avhengigheten av eksterne innsatsfaktorer og øke bærekraften i vinproduksjonen. Denne tilnærmingen er til fordel for miljøet og bidrar til langsiktig produktivitet og kvalitet i vinindustrien. Nedenfor presenterer vi noen casestudier fra vinindustrien om hvordan man kan styrke det biologiske mangfoldet.

Bærekraftig vindyrking krever en integrert tilnærming til forvaltning av vann, jordsmonn og biologisk mangfold. Naturressursforvaltning kan bidra til dette:

1. Bærekraftig sertifisering
– Sertifiseringer som økologisk, biodynamisk og bærekraftig vindyrking sikrer at man følger beste praksis.

2. Omfavnelse av teknologi og innovasjon
– Presisjonsjordbruk, fjernmåling og dataanalyse optimaliserer ressursbruken.

3. Akademia og samfunnsengasjement
– Samarbeid med lokale akademiske miljøer og lokalsamfunn sikrer oppdatert vitenskapelig kunnskap og løsninger, langsiktig ressurstilgang og miljøforvaltning.

Energibruken i vinindustrien har stor betydning for både klimaendringer og bærekraft, og påvirker utslippene av klimagasser, produksjonskostnadene og det samlede miljøavtrykket fra vinproduksjonen. Å forstå og håndtere disse konsekvensene er nøkkelen til å skape en mer bærekraftig vinindustri.

Ved å redusere energiforbruket og gå over til bærekraftige metoder kan vinindustrien redusere sin innvirkning på klimaendringene og samtidig forbedre sin langsiktige økonomiske og miljømessige levedyktighet.

Avfall er i bunn og grunn en ubrukt ressurs. Avfallshåndtering i vinindustrien spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å håndtere klimaendringene og fremme bærekraft. Biprodukter og avfall som genereres under vindyrking og vinproduksjon, kan ha betydelige miljøkonsekvenser hvis de ikke håndteres riktig, men bærekraftig avfallshåndtering kan også skape muligheter for ressursgjenvinning, energiproduksjon og reduserte karbonutslipp.

Bærekraftig avfallshåndtering i vinindustrien er avgjørende for å redusere klimagassutslippene, spare ressurser og sikre langsiktig økonomisk og miljømessig levedyktighet. Ved å omfavne prinsippene for sirkulær økonomi og innovative avfallspraksiser kan bransjen forvandle avfallsutfordringer til muligheter for klimatiltak og lederskap innen bærekraft.

Vann, jordsmonn og biologisk mangfold er livsnerven i vindyrking og vinproduksjon. Hver av disse ressursene spiller en unik og sammenkoblet rolle for vinmarkens helse og vinens kvalitet. Samtidig krever vindyrking og vinproduksjon energi og genererer avfall. Ved å ta i bruk bærekraftige metoder og utnytte teknologi kan vinindustrien sikre at tilgangen på kritiske ressurser bevares for fremtidige generasjoner og redusere vinproduksjonens innvirkning på bærekraften, samtidig som den produserer eksepsjonelle viner som gjenspeiler essensen av det spesifikke terroiret.

Mengden vann som trengs for å produsere en flaske vin, kan variere avhengig av faktorer som beliggenhet, vinmarkspraksis og vintype. I gjennomsnitt går det med omtrent 632,2 liter vann for å produsere en 0,75- liters flaske vin. Dette inkluderer

• Grønt vann: Regnvann som infiltrerer jordsmonnet og er tilgjengelig for plantene i vekstsyklusen.
• Blått vann: Fersk overflatevann og grunnvann som brukes til vanning.
• Grått vann: Vann som trengs for å fortynne forurensende stoffer og håndtere avløpsvann.

Det er viktig å merke seg at disse verdiene kan variere betydelig basert på spesifikke vinmarkspraksiser og regionale forhold.

Effektiv vannforvaltning og jordvernteknikker er avgjørende for bærekraftig vindyrking. Disse metodene forbedrer vannutnyttelsen, forhindrer jordforringelse og sikrer langsiktig produktivitet i vinmarkene. Her er noen vanlige teknikker:

Strategier for avbøting og tilpasning

• Vannbesparende vanningsteknikker:     Dryppvanning     og     regulert     underskuddvanning     kan optimalisere vannforbruket og samtidig opprettholde druekvaliteten.
• Forbedret vinmarkdesign: Utforming av vinmarker for å maksimere naturlig vannretensjon, for eksempel ved hjelp av terrasser eller jordforbedringer.
• Bruk av tørkeresistente sorter: Planting av druesorter som krever mindre vann eller er mer motstandsdyktige mot tørke, spesielt i et varmere klima.

https://www.agrisource.org/en/7_114/5df0fb1a4cdcbe0b1739f27a/Planting%20droughttolerant% 20varieties.html?form=MG0AV3

● Resirkulering og gjenbruk av vann: Bruk av renset avløpsvann til vanning og andre prosesser på vingården. Vannresirkuleringssystemer kan spare opptil 70 % av vannet som brukes i vingårdens drift.

● Samarbeid og forskning: Bransjeomfattende innsats for å utvikle beste praksis for vannforvaltning og dele ressurser mellom produsenter.

Ved å ta tak i disse utfordringene på en proaktiv måte kan vinindustrien redusere klimaendringenes innvirkning på vannforbruket og sikre langsiktig bærekraft.

Det finnes flere bransjeomfattende tiltak som tar sikte på å utvikle beste praksis for vannforvaltning og dele ressurser mellom vinprodusenter:

Jordsmonnets helse er avgjørende for å dyrke druer av høy kvalitet og for å sikre bærekraftig vindyrking, spesielt i et klima i endring. Denne modulen tar for seg viktige jordvernteknikker og strategier for en robust jordforvaltning i et klima i endring.

● Miljøvennlig: Redusert vannsvinn, bedre jordhelse og økt biologisk mangfold.
● Økonomisk: Lavere kostnader til vann, gjødsel og erosjonsbekjempelse på lang sikt.
● Motstandsdyktighet mot klimaendringer: Økt evne til å motstå tørke, flom og andre ekstreme værhendelser.
Ved å ta i bruk disse teknikkene bidrar man til å sikre vinmarkenes bærekraft og produktivitet, samtidig som man reduserer miljøpåvirkningen.

Ved å prioritere en robust jordforvaltning kan vindyrkingsindustrien tilpasse seg klimaendringene og samtidig opprettholde produktivitet og bærekraft.

I gjennomsnitt går det med ca. 0,6 kWh energi til å produsere en 750 ml flaske vin. 0,6 kWh tilsvarer energiforbruket til en bærbar datamaskin som brukes i 10 timer, eller energiforbruket til et energieffektivt kjøleskap i én dag. Her er en oversikt over energiforbruket som trengs for å produsere en 750 ml flaske vin:

• Landbruksfasen: Energibruk forekommer i aktiviteter som gjødsling, jordbearbeiding, beskjæring og innhøsting. Disse prosessene involverer ofte bruk av fossilt brensel og petrokjemikalier for å drive maskinene som bistår disse aktivitetene.
• Produksjonsfasen: Denne fasen omfatter knusing av druer, gjæring, pressing, pakking og tapping på flaske. Over 50 % av det totale energiforbruket skjer under pressingen og gjæringen, som krever nøye temperaturkontroll og trykkstyring.

Det finnes flere metoder for energistyring som ofte brukes i vindyrking og vinproduksjon for å spare energi:

1. Energirevisjoner: Regelmessige energirevisjoner bidrar til å identifisere områder der det sløses med energi, og muligheter for forbedringer. Dette innebærer en grundig kartlegging av det nåværende energiforbruket og utvikling av tiltak for å redusere det.

2. Effektive kjølesystemer: Kjøling er en av de mest energikrevende prosessene i vinproduksjon. Ved å bruke moderne, høyeffektive kjølesystemer og optimalisere driften av dem kan man redusere energiforbruket betydelig.

3. Solenergi: Installering av solcellepaneler for å generere fornybar energi kan kompensere for en betydelig del av energiforbruket i vingårdens drift.

4. LED-belysning: Ved å bytte ut tradisjonell belysning med energieffektive LED-lys reduseres strømforbruket og energikostnadene.

5. Energieffektivt utstyr: Oppgradering til moderne, energieffektivt utstyr for oppgaver som tapping, gjæring og lagring kan føre til betydelige energibesparelser.

6. Varmegjenvinningssystemer: Implementering av varmegjenvinningssystemer for å fange opp og gjenbruke varme som genereres under gjæring og andre prosesser, kan forbedre energieffektiviteten.

7. Smart vanning: Bruk av smarte vanningssystemer som optimaliserer vannforbruket basert på sanntidsdata, kan redusere energibehovet til pumping og distribusjon.

8. Elektrifisering av kjøretøy: Bruk av elektriske traktorer og andre kjøretøy reduserer behovet for fossil energi.

9. Bærekraftig bygningsdesign: Ved å designe vingårdsbygninger med tanke på energieffektivitet, for eksempel ved å bruke riktig isolasjon og naturlig belysning og ventilasjon, kan man redusere behovet for oppvarming og kjøling.

10. Opplæring av ansatte: Opplæring av de ansatte i energisparing og oppmuntring til energibevisst atferd kan bidra til en generell energireduksjon.

Fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, blir i økende grad integrert i vindyrking for å fremme bærekraft og redusere karbonavtrykket fra vinproduksjon. Her er noen eksempler:

• Redusert karbonfotavtrykk: Ved å bruke fornybare energikilder kan vinprodusenter redusere klimagassutslippene sine betydelig.

• Uavhengighet av energi: Fornybare energisystemer, spesielt når de kombineres med energilagringskapasitet, kan gi vingårder en viss grad av energiuavhengighet, noe som reduserer sårbarheten deres for svingninger i energiprisene.

• Kostnadsbesparelser: Over tid kan investeringen i fornybar energi føre til kostnadsbesparelser på strømregningen.

• Bærekraft: Integrering av fornybar energi er i tråd med de bredere målene for bærekraftig vindyrking, som fremmer miljøforvaltning og langsiktig levedyktighet. Det er også i tråd med trender i forbrukeratferd – som favoriserer bærekraftige og miljøbevisste produkter og praksiser.

Vinproduksjonen genererer avfall, først og fremst fra prosessering av druer og vinfremstilling. Totalt sett ender rundt 30 % av vekten av druene som brukes, opp som avfall. Her er en oversikt over de viktigste typene avfall som genereres:

• Druepresserester: Dette omfatter skall, frø og stilker som blir til overs etter at druene er presset. Druerester kan utgjøre 25-45 % av den totale vekten av druene som brukes.
• Druestengler: Disse fjernes under avstilkingsprosessen og utgjør 2,5-7,5 % av druenes totale vekt.
• Beskjæring av vinranker: Avfallet som genereres ved beskjæring av vinstokkene, som i gjennomsnitt er på rundt 5 tonn per hektar.
• Lester: Sedimentet som dannes på bunnen av gjæringstanken, og som består av død gjær, drueskall, frø og stilker. Dette kan utgjøre 3,5-8,5 % av det totale avfallet i vinfremstillingsprosessen.

I tillegg til avfall fra produksjon og gjæring av druer, oppstår det også andre typer avfallsprodukter i vingården:

• Vedlikehold: Vedlikeholdsoperasjoner som rengjøring genererer avfallsprodukter som: plast, emballasje, rengjøringskluter, spray og løsemidler, personlig verneutstyr. Vedlikeholdsoperasjoner som reparasjon og renovering genererer avfallsprodukter som: oljer, maling, lim, lamper, batterier, metaller.
• Produksjon og logistikk: Aktiviteter som tapping og klargjøring for frakt genererer avfallsprodukter som papp, papir, glass, plast, blekk og lim (til lukking av esker), korker og trevirke (i tilfelle defekte paller).

Avfallsproduktene som oppstår i vinproduksjonsprosessen, kan brukes til ulike formål, for eksempel kompostering, dyrefôr eller til og med produksjon av andre produkter som grappa, druekjerneolje og hudpleieprodukter. I tillegg kan avfallsreduksjon, gjenbruk og resirkulering implementeres i vinproduksjonen.

• Kompostering av druerester: Druerester, som inkluderer skall, frø og stilker, kan komposteres for å lage organisk gjødsel. Dette reduserer avfallet og tilfører verdifulle næringsstoffer til jorden.
• Vinrester til dyrefôr: Vinrester, bunnfallet som blir igjen etter gjæring, kan bearbeides og brukes som dyrefôr. På denne måten gjenbrukes avfallet og blir en bærekraftig fôrkilde.
• Rensing av avløpsvann: Vinprodusenter kan rense avløpsvannet ved hjelp av biologiske, fysiokjemiske eller avanserte Behandlet vann kan gjenbrukes til vanning, noe som reduserer behovet for ferskvann. En annen måte å rense avløpsvann på er ved hjelp av konstruerte våtmarker. Disse våtmarkene fungerer som karbonsluk og bidrar til å bryte ned organisk materiale.
• Modulære systemer for rensing av avløpsvann: Prefabrikkerte rensesystemer kan installeres for å rense avløpsvann mer effektivt enn tradisjonelle Disse systemene er kostnadseffektive og har et mindre fotavtrykk.
• Anaerob fordøyelse: Organisk avfall, som druerester og beskjæringsavfall, kan behandles i anaerobe råtnetanker for å produsere Denne fornybare energikilden kan brukes til å drive vingården.
• Resirkulering av emballasje: Vinprodusenter kan implementere resirkuleringsprogrammer for glassflasker, papp og andre emballasjematerialer for å redusere mengden avfall som sendes til deponi.

I bunn og grunn representerer avfall uutnyttede ressurser. Derfor er det viktig å identifisere hvilke deler av produksjonsprosessen som genererer avfall, hvorfor det genereres avfall, og hvilke mengder og typer avfall som genereres på hvert trinn. For å identifisere dette gjennomføres det vanligvis en avfallsrevisjon. Etter at avfallsrevisjonen er gjennomført, utarbeides det en handlingsplan basert på funnene fra revisjonen. Prosessen følger vanligvis PDCA- metoden (Plan-Do-Check-Act).

Når det gjelder avfallshåndtering, innebærer PDCA-trinnene:

Planlegge: Fastsett mål for avfallshåndtering og identifiser hvilke typer og mengder avfall som genereres i hvert trinn av vinproduksjonsprosessen.
Gjør: Utform en handlingsplan med tiltak og intervensjoner for å nå de definerte målene for avfallshåndtering.
Kontroller: Gjennomgå gjennomføringen av tiltak og intervensjoner fra handlingsplanen og kontroller fremdriften mot de definerte målene for avfallshåndtering.
Handle: Prioriter gjennomføringen av de tiltakene og intervensjonene som gir best resultater, og revider handlingsplanen basert på resultatene av gjennomgangen av gjennomføringen.

1. Undersøk og identifisere minst tre spesifikke vannbesparende metoder som kan brukes på vingårder. Utvikle en kortfattet vannbevaringsplan som passer for en hypotetisk liten vingård (ca. 5 hektar), og forklar kort de forventede fordelene ved hver av de valgte metodene. Skriv et kort avsnitt der du reflekterer over hvordan de foreslåtte strategiene kan ha en positiv innvirkning på vannets bærekraft og druekvaliteten.
2. Gjennomfør en virtuell «feltvandring» i en bærekraftig drevet vingård ved hjelp av nettbaserte omvisninger eller videoer. Identifiser og oppgi tre strategier for å øke det biologiske mangfoldet (f.eks. insektarier, fuglehabitater, variert beplantning) som er observert i vingården. Skriv en kort refleksjon over hvordan hver av de identifiserte strategiene bidrar til bærekraft i vinmarken, økologisk helse og forbedret druekvalitet. Foreslå én ytterligere praksis som kan forbedre det biologiske mangfoldet i vinmarken ytterligere.
3. Identifisere vanlige typer avfall som genereres på vingårder og vingårder. Undersøk bærekraftige metoder for avfallshåndtering, for eksempel kompostering, resirkulering eller energiproduksjon fra biomasse. Utforme en enkel avfallshåndteringsstrategi som skisserer hvordan en liten vingård kan håndtere hver av de identifiserte avfallstypene på en bærekraftig måte.

• http://biodiversityadvisor-dev.sanbi.org/wp-content/uploads/2014/11/201411_WWF-SA-Biodiversity-and-Wine-Initiative-Case-Study.pdf
• https://www.digicomply.com/blog/sustainable-wine-production-cultivating-a-greener-future
• https://sustainablewinegrowing.com.au/case-studies/using-technology-to-improve-water-management-penley-estate/
• https://margaretriver.wine/wp-content/uploads/2023/02/MRWA-Sustainability-Case-Study-2_Final.pdf
• https://www.evineyardapp.com/blog/2021/06/10/case-study-evineyard-helping-save-10-30-of-vineyard-irrigation-water-and-improve-grape-quality-in-california-vineyards/

Oversikt over naturressurser som er kritiske for vindyrking (vann, jordsmonn, biologisk mangfold)

• https://husfarm.com/article/the-impact-of-sustainable-viticulture-on-biodiversity-conservation-in-europe
• https://www.ciencia-e-vinho.com/2024/05/05/viticulture-and-the-european-unions-common-agricultural-policy-cap-historical-overview-current-situation-and-future-perspective/
• https://www.ajevonline.org/content/ajev/74/2/0740033.full.pdf
• https://www.frontiersin.org/journals/climate/articles/10.3389/fclim.2021.654953/full
• https://worldoffinewine.com/news-features/climate-change-wine-industry
• https://www.researchgate.net/publication/303979811_The_Impact_of_Climate_Change_on_Viticulture_and_Wine_Quality
• https://winefolly.com/deep-dive/climate-change-vs-wine-a-snapshot-of-year-2050/
• https://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=4091904&fileOId=4092108

Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker

• https://stswatertreatment.com/winery-water-footprint/
• https://www.youtube.com/watch?v=Wrck3BZLMnc
• https://sipyours.com/blogs/non-alcoholic-wine-beer-and-cocktails/12-innovative-water-conservation-techniques-in-non-alcoholic-wine-production
• https://www.regenerativeviticulture.org/toolkit/water-use/

Bransjeomfattende initiativer

• https://www.portoprotocol.com/news/the-benefits-of-efficient-water-management-in-the-wine-industry/
• https://www.youtube.com/watch?v=6LMPM2gz-m4
• https://agriculture.ec.europa.eu/news/high-level-group-wine-outlines-policy-recommendations-future-eu-wine-sector-2024-12-17_en
• https://www.awri.com.au/industry_support/viticulture/water-management/
• http://academyofwinebusiness.com/

Styring av jordsmonnets helse

• https://thegrapevinemagazine.net/2022/09/best-practices-for-soil-protection-in-the-vineyard-auto-draft/
• https://thegrapevinemagazine.net/2023/01/improving-soil-health-in-the-vineyard/

Energistyring

• https://large.stanford.edu/courses/2022/ph240/drescher1/
• https://sustentabilidade.vinhosdoalentejo.pt/en/best-practices-in-cellar/energy/reduce-energy-consumption-and-increase-energy-optimisation-in-the-cellar
• https://www.weincampus-neustadt.de/en/forschung/dominik-durner/mitarbeiter-und-team-neu/energiemanagement-und-ressourcenkontrolle-im-weinbau
• https://www.pv-magazine.com/2020/03/31/a-good-year-for-solar-agrivoltaics-in-vineyards/
• https://www.mdpi.com/2071-1050/11/23/6781

Avfallshåndtering

• https://sustentabilidade.vinhosdoalentejo.pt/en/best-practices-in-cellar/waste/waste-management-reduce-reuse-and-recycle
• https://www.intechopen.com/chapters/1164167
• https://vintnerproject.com/wine/how-winemaking-waste-is-being-put-toward-new-uses/
• https://thegrapevinemagazine.net/2024/04/best-practices-for-wastewater-management-in-the-winery/