MODUL 2 - Miljøbehov og bærekraftig vinproduksjon
MODUL 2
Miljøbehov og bærekraftig vinproduksjon
Introduksjon til modulen
Modul 2: «Miljøbehov og bærekraftig vinproduksjon» tar for seg den sentrale rollen som miljøforvaltning spiller i den moderne vinindustrien. Denne modulen tar sikte på å øke forståelsen av det komplekse samspillet mellom vindyrking og miljøfaktorer, med særlig fokus på bærekraftig praksis som kan føre til mer robuste og miljøvennlige vinproduksjonsmetoder. Deltakerne vil fordype seg i de nyeste strategiene og teknologiene innen bærekraftig vindyrking, lære om viktige teknikker for ressursforvaltning og få praktisk kunnskap om hvordan de kan implementere denne praksisen i egen virksomhet. Denne omfattende tilnærmingen gjør ikke bare deltakerne i stand til å håndtere miljøutfordringene på en effektiv måte, men gjør dem også i stand til å bidra positivt til det globale presset for miljømessig bærekraft i vinproduksjonen.
Strukturen til modulen
Læringsenhet 2.1 - Miljøutfordringer i vinproduksjon
Denne delen tar for seg de aktuelle miljøutfordringene som vinindustrien står overfor, med fokus på de direkte konsekvensene av klimaendringer som temperaturendringer og uvanlige nedbørsmønstre på vindyrking. Diskusjonen omfatter også hvordan disse endringene påvirker vinplantenes helse og druekvaliteten, samt de regulatoriske og markedsdrevne miljøkravene som stilles til vinprodusentene.
Varighet 3 timer
Læringsutbytte: Deltakerne vil forstå de miljømessige endringene som påvirker vinproduksjonen, og vil være i stand til å identifisere hvordan disse endringene påvirker vinplantenes helse og druekvaliteten.
Ressurser/Bibliografi
Ekstra
Læringsenhet 2.2 - Bærekraftige jordbruksteknikker
Denne enheten tar for seg bruk av bærekraftige dyrkingsteknikker i vindyrking. Den tar for seg vannforvaltning, jordvern, bruk av økologiske og biodynamiske metoder og integrert skadedyrbekjempelse (IPM). Innovasjoner innen bærekraftig jordbruksteknologi blir også diskutert for å gi elevene moderne løsninger som kan brukes i deres egen praksis.
Varighet 4 timer
Læringsutbytte: Deltakerne vil lære å implementere bærekraftige landbrukspraksiser som forbedrer økosystemets helse og reduserer det miljømessige fotavtrykket fra vingårdsdriften.
Ressurser/Bibliografi
Ekstra
Læreenhet 2.3 - Strategier for ressursforvaltning
Med fokus på effektiv ressursforvaltning dykker denne enheten ned i strategier for å forvalte naturressurser som er kritiske for vindyrking, inkludert vann, jord og biologisk mangfold. Temaene omfatter innovative tilnærminger til vannsparing, energistyring og omfattende teknikker for avfallshåndtering.
Varighet 5 timer
Læringsutbytte: Deltakerne vil tilegne seg ferdigheter i å forvalte vingårdens ressurser mer effektivt, med fokus på bærekraft og kostnadseffektivitet.
Ressurser/Bibliografi
Ekstra
Læringsenhet 2.1 - Miljøutfordringer i vinproduksjon
2.1.1 Innledning
Læringsutbytte: Deltakerne vil forstå de miljømessige endringene som påvirker vinproduksjonen, og vil være i stand til å identifisere hvordan disse endringene påvirker vinplantenes helse og druekvaliteten.
Hvordan påvirker klimaendringene vinproduksjonen?
Klimaendringene påvirker i økende grad flere aspekter ved vindyrking, blant annet vinplantenes fenologi, druesammensetning og dyrkingsegnethet.
1. Varmere temperaturer
1.1 Hele vekstsyklusen skjer tidligere
Knoppsprett, blomstring, fruktsetting, veraison og innhøsting skjer i gjennomsnitt ti dager til to uker tidligere enn før. Varmere temperaturer i vekstsesongen gjør det vanskeligere for vinbøndene å oppnå balanse i fruktsammensetningen (sukker, syrer, tanniner) – og dermed også i den ferdige vinen.
Bilder: Veselin Rashev, bulgarsk vinmaker
1.2 Vårfrost
Vintrene er betydelig mildere, og vinrankene kommer ofte ut av vinterdvalen langt tidligere enn før, noe som gjør dem mer sårbare for frost. I noen regioner har det vært et mønster med milde vintre, etterfulgt av plutselige kuldebølger tidlig på våren, noe som tar knekken på sårbar ung vekst.
Bilde: Jérome Genée
1.3 Skogbranner
Skogbranner er ødeleggende for vingårder, mennesker og eiendom. Men de rullende røykskyene kan dekke vinmarkene og ødelegge viner som er produsert av vinstokker som aldri var i fysisk fare på grunn av flammene. Både i Australia, Sør-Afrika og USA har viner blitt rammet av røykskader i løpet av de siste ti årene.
Bilde Wine Spectator: Kincade-brannen truer en vingård i åsene over Geyserville i California (JOSH EDELSON/AFP/Getty Images)
2. Mangel på vann
Noen regioner har opplevd flere regnbyger de siste årene, men mindre vann de siste årene, og flere hetebølger. Vinranker kan være mer tolerante overfor vannmangel enn andre planter, men for mye stress kan forstyrre fotosyntesen, forsinke eller hemme modningen av knoppene, redusere vinterherdigheten eller føre til at vinrankene slutter å produsere helt.
3. Haglbyger om våren
Europa er mer utsatt for haglstormer, som kan være ødeleggende for avlingene. Haglskader på vinmarkene påvirker også den neste innhøstingen.
Bilde (David Bokuchava/stock.adobe.com)
4. Endring i vindyrkingens geografi
National Academy of Sciences antyder at den generelle forskyvningen av varmere temperaturer mot polene vil føre til en «enorm omveltning i den geografiske fordelingen av vinproduksjon» i løpet av det neste halve århundret. Kjøligere regioner blir mer egnet for vindyrking, og i noen av de varmere regionene kan vindyrking gå tapt. Noen appellasjoner AOC kan miste prestisje og pris, og dermed også jorda deres, mens andre vil bli mer interessante for investorer.
Gjennom århundrer har europeiske vinbønder utviklet en inngående kunnskap om druer, miljø og teknikker som gir de mest distinkte vinene. I mange regioner gjenspeiles denne kunnskapen i systemet med geografiske betegnelser (GI), men klimaendringene utfordrer denne historiske foreningen. Den juridiske rigiditeten i systemet med geografiske betegnelser kan svekke vinregionenes evne til å tilpasse seg og bevare tradisjonell vinproduksjon i en kontekst preget av klimaendringer.



Bilde: Kartene viser at områder i rødt vil oppleve ekstrem varme og tørke i 2015. Kartene er laget av Conservation International
2.1.2 Oversikt over aktuelle miljøutfordringer som vinindustrien står overfor
(Aktivitet 1: Les et hefte som beskriver miljøutfordringene som vinindustrien står overfor)
Alle jordbruksvekster, inkludert vin- og druedyrking, er avhengige av og uløselig knyttet til klima og vær. Klimaendringene påvirker i økende grad flere aspekter ved vindyrking, blant annet vinplantenes fenologi, druesammensetning og egnethet for dyrking. Hetebølger, skogbranner, kraftig og langvarig nedbør og hagl påvirker allerede avlingene og kvaliteten på druene, samt alkohol-, syre- og sukkerinnholdet i druene. Selv om det dyrkes druer over hele verden, foregår produksjonen av førsteklasses viner innenfor svært snevre klimatiske grenser. En rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) om tilpasning til klimaendringene i landbrukssektoren i Europa spår at klimaendringene vil ha en negativ innvirkning på utviklingen av druer og vinkvaliteten i de tradisjonelle vindyrkingsområdene i Sør-Europa innen midten av dette århundret.
Klimaendringene har direkte og indirekte innvirkning på druedyrking, innhøsting og agroøkosystemene de er avhengige av. De direkte virkningene er knyttet til endringer i fenologi og raskere modning, endringer i vannforsyning og direkte effekter av økte CO2-nivåer på vekst. Indirekte virkninger er resultatet av direkte effekter som påvirker landbruksproduksjonen negativt, f.eks. økning i antall og type skadedyr, sykdommer og ekstreme hendelser som svært sterk vind, hagl, intens varme og frost.
2.1.3 Klimaendringenes innvirkning på vindyrking, inkludert temperaturendringer og nedbørsmønstre
Global oppvarming defineres som en økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden. Dette omfatter både atmosfærens og havets temperatur. Siden begynnelsen av 1900-tallet har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med ca. 1 °C, og omtrent to tredjedeler av denne økningen har funnet sted siden 1960.
Druedyrkingsområder klassifiseres ofte i såkalte «Winkler-regioner» i henhold til varmesummering målt i kumulative vekstgradsdager (VGD), et system som opprinnelig ble foreslått av Amerine og Winkler (1944). Denne metoden summerer de daglige gjennomsnittstemperaturene over en terskel som vanligvis er satt til 10 °C i løpet av en 7-måneders «standard» vekstsesong (april-oktober på den nordlige halvkule og oktober- april på den sørlige halvkule). Hver økning i gjennomsnittstemperaturen på 1 °C gir 214 VGD i løpet av en standard vekstsesong. Hvis man antar en gjennomsnittlig økning på 1,5 °C fra dagens nivå innen 2020, vil de kumulative varmeenhetene derfor øke med 321 VGD. En økning på 2,5 °C innen 2050 vil legge 535 VGD til dagens varmeenheter. I tillegg vil den forventede økningen i vår- og høsttemperaturer også føre til lengre faktiske vekstsesonger, som bestemmes av den frostfrie perioden (dager mellom den siste vårfrosten og den første høstfrosten).
Nedbørsmønstrene er også i endring. De siste årene har stigende temperaturer ført til at vinternedbøren faller som regn i stedet for snø, og den gjennomsnittlige snøgrensen vil flytte seg til høyere høyder. Dette fører til en endring i vannføringen i elver som er avhengige av snøsmelting. Flomtoppene vil flytte seg fra sen vår/forsommer til sen vinter/tidlig vår, og vannføringen vil avta om sommeren, noe som fører til tørt vær. Slike endringer i vannføringen øker risikoen for oversvømmelser tidlig på våren, og det blir mindre vann tilgjengelig for vanning i den kritiske sesongen. Med tidligere snøsmelting forventes nedbøren å øke mindre enn fordampningen, slik at tørken vil øke betydelig i regioner og årstider som allerede er relativt tørre.
Den reduserte vannføringen om sommeren i tørre områder forsterkes av tørrere jordsmonn og høyere fordampning fra irrigert jordbruksland, noe som vil øke etterspørselen og dermed konkurransen om vann kraftig. Den større økningen i fordampning enn nedbør kan dessuten forventes å akselerere forsaltningen i tørre (og uttørkende) regioner.
Varmere temperaturer fører til at druene modnes raskere, noe som øker sukkerinnholdet (og alkoholinnholdet) og reduserer syreinnholdet (som gir vinen friskhet), samtidig som tanniner og andre viktige stoffer ikke får tilstrekkelig tid til å utvikle seg.
Økningen i årstidstemperaturen fører til en forskyvning av vekstsesongen, noe som endrer det normale mønsteret for druenes utvikling i retning av tidligere blomstring, veraison og modning. Tidligere vegetasjon betyr at den kritiske modningsperioden forskyves til den varmere delen av sesongen, noe som resulterer i en endring i druenes kjemiske sammensetning: økt sukkerinnhold i frukten, lavere konsentrasjoner av syrer (særlig eplesyre) og lavere nivåer av antocyaner og metoksypyrazin. Det høyere sukkerinnholdet fører til et høyere alkoholinnhold i vinen, noe som endrer smaken og munnfølelsen. Det lavere innholdet av eplesyre, særlig i hvite viner som ikke gjennomgår malolaktisk gjæring, kan gjøre det nødvendig å justere surhetsgraden med andre syrer. Dette forstyrrer den naturlige balansen i vinen. Det lavere innholdet av antocyaner vil påvirke fargen på røde viner negativt.
Haglstormer
Klimaendringene kan forstyrre tradisjonelle værmønstre og føre til endringer i vind- og temperaturgradienter som fremmer utviklingen av lokal nedbør. Hagl dannes i tordenvær med sterk oppdrift, og endringer i nedbørsmønstrene kan påvirke hyppigheten og alvorlighetsgraden av denne typen stormer.
Klimaendringene kan føre til større haglbyger, ettersom høye temperaturer i større høyder kan føre til at haglene øker i størrelse før de faller til bakken. Dette kan føre til mer ødeleggende haglstormer.
I tillegg gir varmere temperaturer atmosfæren ekstra energi, noe som gjør den mer gunstig for utvikling av tordenvær. Denne økte energien kan føre til flere haglbyger.
Skogbranner
Lengre frostfrie sesonger og høyere sommertemperaturer kombinert med tørrere forhold er dessuten forbundet med en økning i hyppigheten av skogbranner.
Skogbranner rundt om i verden har vært en av de mer dramatiske effektene av klimaendringene de siste årene. Det åpenbare resultatet av disse brannene er at de ødelegger vinrankene. Men de kan også påvirke vinen på en annen måte – røyk fra skogbranner kan også ødelegge druer opptil 160 kilometer unna, slik at vinen i beste fall får en annen smak og i noen tilfeller blir udrikkelig. Klimaendringene, inkludert stigende temperaturer, økt vind og tørke, skaper gunstigere forhold for skogbranner. Brannene kan skade ulike deler av vinmarkene, som blader, skudd, knopper og fruktproduserende organer, og i ekstreme tilfeller kan de til og med føre til at vinmarkene blir fullstendig ødelagt.
Graden av brannskader varierer fra vinmark til vinmark, avhengig av faktorer som klimatiske forhold, brannintensitet og vinplantenes vekstfase. Samtidig fører brannrøyk med seg partikler, gasser og flyktige fenoler som kan skade vinmarkene og påvirke den kjemiske sammensetningen av druebærene. Selv om de eksakte fysiologiske effektene av røykeksponering på plantenes vekst og utvikling ikke er helt klarlagt, er det kjent at røyk kan forårsake nekrotiske lesjoner på bladene, hemme fotosyntesen, redusere sukkerakkumuleringen i fruktene og redusere avkastningen.
Vårfrost
De varmere vintertemperaturene påvirker starten på vekstsesongen for vinrankene, og de høyere kumulative temperaturene fører til en raskere vekst. Plantenes fenologi, det vil si tidspunktet for hvile, knoppsprett, fremveksten av blader og blomster, de første fruktene osv. endrer seg, og plantene når et vekststadium som er følsomt for frost tidligere i sesongen.
Disse fenologiske endringene avhenger av avlingstyper og lokale klimaendringer, men de fører til at avlingene blir mer følsomme for frost. For samme kalenderdato og frostrisiko er avlingene enten oftere i et følsomt vekststadium eller i et enda mer følsomt stadium enn de var før.
Sårbarheten til vinranker er dynamisk. Den endrer seg etter kaldt vær i dagene før, som vinrankene akklimatiserer seg til under hvilen, særlig på grunn av en økning i konsentrasjonen av løselig sukker i sovende knopper og karvev. Tidlig på høsten kan de latente knoppene tåle temperaturer ned til ca. -10 °C, og terskelen for kuldeherdighet kan nå -25 °C midt på vinteren. Terskelen stiger gradvis til rundt 5 °C når det nærmer seg knoppsprett, og når et maksimum på rundt 2 °C på unge vinstokkskudd.
Når knoppene er våte (regn, snøsmelting eller metningsfuktighet), øker knoppenes følsomhet for frost med 3 til 4 °C om vinteren og frem til utspringet. Derfor vil temperaturer på 3 °C i den grønne spissen forårsake alvorlig skade på våte knopper, men vil ikke ha noen betydning i tørt vær.

Sykdommer
Endringer i temperatur og luftfuktighet kan øke forekomsten av insekter og insektbårne sykdommer etter hvert som temperaturgrensene flyttes mot polene. Mange regioner som lenge har vært ansett for å være klimatisk beskyttet mot visse skadedyr, kan nå bli utsatt for angrep og smitte. Klimaendringene og den globale oppvarmingen vil tvinge vinprodusentene til å være stadig mer årvåkne når det gjelder å identifisere og deretter håndtere en rekke insekter og sykdommer som er knyttet til varmere vær.
Eik
Endringer i værmønstre og karbondioksidnivåer kan påvirke utviklingen og kvaliteten på eik, det primære trevirket som brukes til lagring av vin på fat. Studier av flere eikearter tyder på at økende CO2-nivåer i atmosfæren kan fremskynde produksjonen av «tremasse» til dobbelt så høye nivåer som tidligere observert.
|
I toskanske eikeskoger av Quercus ilex, amerikanske skoger av Quercus alba og europeiske skoger av Quercus robur har man observert en økende veksthastighet. Resultatet av denne raskere veksten kan være at «størrelsen på og antallet ledende blodårer i stammene øker; utvidede passasjer som er mer sårbare for skader og svikt» som fat. En annen studie av eik, Quercus rubra, tyder på at når eiketreet utsettes for økt CO2, fører det til en målbar reduksjon i konsentrasjonen av tanninet ellagitannin, og denne reduksjonen kan påvirke den generelle kvaliteten på vinfatet ved å redusere tanninene som frigjøres i den ferdige vinen. |
2.1.4. Hvordan global oppvarming endrer verdens vinkart
Å skape et dypt og varig bånd med vinentusiaster går langt utover det å tilby et utmerket glass vin. Målet er å tilby en autentisk opplevelse som knytter forbrukeren til vinens land, historie og kultur.
Konsekvensene av den globale oppvarmingen fører til at druesorten Vitis vinifera må tilpasse seg slik at den kan vokse og dyrkes i flere polare strøk enn i dag. Noen områder som i dag er ideelle for utvikling av en bestemt sort, vil snart ikke lenger være det. Den globale oppvarmingen er ikke ensartet: Det er større oppvarming over land, med større oppvarming på høyere breddegrader, spesielt på den nordlige halvkule.
Ikke alle vinregioner har blitt like påvirket av klimaendringene. Selv innenfor samme land kan effektene variere. Europa – og særlig de kjøligere områdene i Europa – ser ut til å oppleve de største endringene.
Bilde: Globalt vinkart av WSET
Region for region vil klimaendringene endre vinproduksjonen, særlig når det gjelder valg av druer. I Europa vil den globale oppvarmingen ha stor innvirkning på vinregionene. Bortfallet av Golfstrømmen vil føre til nedkjøling av Bordeaux og deler av Spania, noe som vil tvinge frem en omplanting i retning av druer med kjøligere klima. Til og med plantingen av pinot noir i Burgund kan avta etter hvert som den kresne druen begynner å miste levedyktigheten. Andre regioner vil imidlertid bli varmere. I Alsace, for eksempel, har vekstsesongen blitt kortere og innhøstingen flyttet fra oktober til september i løpet av de siste tre tiårene.
Stigende temperaturer i Spanias innland kan gjøre det vanskelig for vinrankene å overleve. I Chianti-regionen i Toscana jobber man med å plante om druesorter som tåler høye temperaturer, ettersom de nåværende sortene begynner å gro igjen for tidlig. Store deler av Europas middelhavskyst, særlig Italia, Hellas og Frankrike, kan bli fullt ut egnet for drueproduksjon innen 2050, mens Sør-England blir stadig mer gjestfritt for musserende druesorter og allerede har hatt flere bemerkelsesverdige årganger.
For tretti år siden var det utenkelig å ha vingårder i England. Nå kan vinkonsumentene nyte gode engelske musserende viner fra Kent og Sussex. Danmark, Norge og Sverige er også på vei inn på vinkartet, og produserer hovedsakelig vin av hybride druesorter som er tilpasset kjøligere vær, men de siste gode vinene kommer fra Vitis Vinifera-druer, som Riesling fra Norge, som ble plantet i 2008. Belgia, som er populært for sin ølkultur, har nesten femdoblet vinmarksarealet i løpet av de siste 20 årene.
I California kan oppvarmingen og reduksjonen i ferskvann i løpet av det neste halve århundret føre til et enormt tap av arealer som egner seg for produksjon av druer av høy kvalitet, særlig i Napa og Santa Barbara Counties, der arealtapet kan komme opp i nær 50 % av dagens areal. En annen studie tyder på at disse regionene vil gå helt tapt, og at bare de smale kystområdene og Sierra Nevada vil være egnet for produksjon.
Der drueproduksjonen ikke går helt tapt, kan mer varmetolerante druer av lavere kvalitet bli plantet. I de vestlige nordamerikanske vinregionene som ligger i kjøligere klima, som Oregon, Washington og British Columbia, kan temperaturøkningen føre til en overgang til varmere druesorter. Dette kan vise seg å være en velsignelse for vinproduksjonen i disse regionene. Merkelig nok inkluderer noen prognoser nye regioner׳ egnethet, inkludert Yellowstone og til og med Yukon.
En studie fra University of Adelaide spår betydelig tørke og oppvarming i Australia, og konkluderer med at Sør-Australia innen 2060 vil oppleve en temperaturstigning på 2 °C og en reduksjon på 30 % i tilgjengelig ferskvann. New Zealand er i ferd med å gå over til varmekjære sorter. I likhet med New Zealand opplever også Sør-Afrika endringer i klimamønstrene og vil måtte plante om vinmarkene med sorter som kan takle økte temperaturer. Kina kan komme til å oppleve den største ekspansjonen av innfødte vinstokker noensinne, etter hvert som nye regioner åpnes opp for vinproduksjon.
Ifølge Tate (2001) vil en havnivåstigning på fem meter oversvømme noen av verdens største vingårder og vinproduserende regioner. Det kan dreie seg om deler av Bordeaux, Portugal, New Zealand, Swan-distriktet i Australia og Carneros-appellasjonen i California. I tillegg til oversvømmelsene langs kysten kan flere vinmarker i innlandet bli utsatt for økende saltholdighet i grunnvannet, noe som kan påvirke vinplantenes vekst. Jordskjelv er en annen trussel, utløst av stigende havnivå. Vinregioner som er utsatt for dette, er Oregon, Washington, British Columbia, Chile, Argentina og New Zealand.
2.1.5. Regulatoriske og markedsdrevne miljøkrav til vinprodusenter
Når vi går fra de direkte konsekvensene miljøutfordringene har for vinhelsen og vinproduksjonen, er det viktig å se nærmere på de bredere rammeverkene for regelverk og marked som styrer denne praksisen. Dette avsnittet tar for seg de ulike miljøbestemmelsene og markedskravene som former bærekraftig praksis i vinindustrien. Å forstå disse kravene er avgjørende, ikke bare for å overholde dem, men også for å posisjonere seg konkurransedyktig i et stadig mer miljøbevisst marked. Her utforsker vi hvordan lovgivning og forbrukernes forventninger driver vinprodusentene til å ta i bruk og innovere bærekraftige metoder, noe som til syvende og sist påvirker hele vindyrkingslandskapet.
Som en del av landbrukssektoren må alle vingårder og vingårder overholde landets miljøvernlovgivning, som blant annet omfatter godkjente rengjøringsmidler for lokalene, deponering av avfall og delprodukter i bestemte områder og resirkulering, samt andre krav allerede under byggingen av produksjonslokalene.
Begrensning av overproduksjon av økonomiske, sosiale og miljømessige årsaker. Tillatelsesordning for planting av vinranker og vinmarksregister Markedsordningsforordningen definerer EUs vindyrkingsregioner, der vin kan produseres kommersielt. De finnes i alle medlemsstater unntatt Finland og Latvia. Forordningen fastsetter også regler for ordningen med tillatelse til å plante vinstokker for kommersiell vinproduksjon. Fram til 2045 kan medlemsstater som innfører slike ordninger, hvert år gi tillatelse til nyplanting tilsvarende 1 % av det arealet som ble beplantet på deres territorium året før. Disse medlemsstatene må også føre et register over vinmarker med informasjon om produksjonspotensialet. Registeret er også obligatorisk for medlemsstater som driver et nasjonalt støtteprogram for omstrukturering og omstilling av vinmarker (se nedenfor). Nærmere opplysninger om godkjenningsordningen og vinmarksregistrene finnes i kommisjonsdelegert forordning (EU) 2018/273 og kommisjonsgjennomføringsforordning (EU) 2018/274 (som begge er oppdatert, med nye bestemmelser som gjelder fra desember 2022).
Siden 2012 har vin i EU kunnet merkes som økologisk (tidligere var det bare tillatt å merke vinen med «laget av økologiske druer»). Ønologisk praksis for økologiske viner er i dag fastsatt i forordning (EU) 2018/848 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Forordningen krever at økologisk vin skal være laget av økologiske ingredienser, fastsetter regler for produksjon av økologiske druer og forbyr en rekke konvensjonelle ønologiske fremgangsmåter som anses som uegnet for økologisk vinproduksjon (for eksempel er sorbinsyre og avsvovling ikke tillatt).
I november 2022 foreslo Kommisjonen en ny emballasjeforordning som ville innføre gjenbruksmål for vinflasker. Produsenter og sluttdistributører av vin, med unntak av musserende vin, vil bli pålagt å sikre at 5 % av vinen på markedet innen 1. januar 2030 kommer i gjenbrukbar emballasje som er en del av et gjenbruks- eller refillsystem. Innen 1. januar 2040 skal andelen øke til minst 15 %. Forslaget er for tiden til behandling i Europaparlamentet og Rådet.
2.1.6. Casestudie
Emiliana Økologiske Vingårder
En fersk og overbevisende casestudie av klimaendringenes innvirkning på vingårder er Emiliana Organic Vineyards i Chile. Dette selskapet har opplevd alvorlige klimarelaterte utfordringer, inkludert ekstreme værhendelser som frost og hetebølger, noe som har påvirket drueproduksjonen og vinkvaliteten betydelig. I 2013 ødela en frosthendelse 30 % av druene i en av vinmarkene deres, og de mister fortsatt i gjennomsnitt 10 % av den årlige drueproduksjonen på grunn av frosthendelser.
EGENEVALUERINGSTEST
PRAKTISKE ØVELSER
1. Oppgi og forklar tre måter klimaendringene kan påvirke drueproduksjonen på.
2. Undersøk og list opp tre tilpasningsstrategier som brukes av vingårder.
3. Les casestudien om Emiliana Organic Vineyards. Svar på følgende spørsmål:
● Hvordan påvirker klimaendringene Emilianas virksomhet?
● Hvilke spesifikke utfordringer står vingården overfor?
● Hvordan tilpasser Emiliana seg disse utfordringene?
EKSTRA RESSURSER (for videre lesing, fordypning og refleksjon)
● Klimaendringenes innvirkning på den globale vinindustrien: Utfordringer og løsninger: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2212977414000222#bib36
● Optimal fruktutvikling på vinranker i et utfordrende miljø: en innføring i klimaendringer for vindyrkere: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1755-0238.2009.00077.x#b9
● Tilpasning av vindyrking til klimaendringer: https://www.vineas.net/medias/da877124-f141-46d9-a75f-abe1eacdb8c7.pdf
● Briefing om vinsektoren i EU: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2023/751399/EPRS_BRI(2023)751399_EN.pdf
REFERANSER
● Optimal fruktutvikling på vinranker i et utfordrende miljø: en innføring i klimaendringer for vindyrkere – M.M Keller
● https://www.fossanalytics.com/en/news-articles/wine/keeping-a-cool-head-in-a-warming-climate
● https://www.fossanalytics.com/en/news-articles/wine/keeping-a-cool-head-in-a-warming-climate
● https://www.three-choirs-vineyards.co.uk/is-climate-change-affecting-vineyards
● https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1210127110
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2212977414000222
● https://www.meiningers-international.com/wine/hailstones-are-getting-bigger
● https://ives-technicalreviews.eu/article/view/7514https://climate.axa/publications/will-spring-frost-become-the-new-norm-in-france/
● https://silvabalcanica.pensoft.net/articles.php?id=132176
Læringsenhet 2.2 - Bærekraftige jordbruksteknikker
2.2.1 Innledning
I læringsenhet 2.1 utforsket vi vindyrkingens betydelige miljøutfordringer, inkludert klimaendringer, ressursuttømming og økologisk press. Disse utfordringene understreker behovet for innovative, bærekraftige jordbruksmetoder som bidrar til å redusere miljøbelastningen og samtidig sikre vinmarkens produktivitet. Læringsenhet 2.2 tar for seg praktiske og bærekraftige landbruksteknikker og gir innsikt i metoder som vekstskifte, integrert skadedyrbekjempelse og økologisk landbruk. Ved å implementere bærekraftige metoder kan vinbonden aktivt takle miljøutfordringer, forbedre vinmarkens motstandskraft og sikre langsiktig helse for jorda og avlingene.
Prinsipper for bærekraftig vindyrking og fordelene ved bærekraftig praksis
Bærekraftig vindyrking kan ofte beskrives som økologisk landbruk. I stedet for bare å tenke på den økonomiske verdien av avlingene, fokuserer det også på effektiv bruk av ikke-fornybare ressurser, på å dyrke bedre matprodukter og på å forbedre livet til vinbøndene selv.
Et av de mindre kjente aspektene ved bærekraftig vindyrking er at det gjør det mulig for bøndene å forvandle vinmarkene sine til gigantiske resirkuleringssentre. Plante- og dyreavfall blir til gjødsel, vekselbruk mellom radene beriker jordsmonnet, og avledning av regnvann forbedrer vanningssystemene. Det sparer ikke bare penger, men også naturressurser.
Bærekraftig landbruk reduserer dessuten behovet for kjemikalier og plantevernmidler, og er et skritt videre i overgangen til økologisk landbruk.
2.2.2 Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker
Vine er en tørkebestandig avling. Takket være det dyptliggende rotsystemet og en rekke funksjoner for tilpasning, kan det spres på fattige og tørre jordarter, og oppnå tilfredsstillende innhøsting uten vanning. Men dette betyr ikke at vi kan dyrke den hvor som helst og ikke bry oss om å forbedre vannings- og matregimet. Overvurderer dens tørkebestandighet, vi planter den ofte på åser, på grunne jordarter eller tørre områder.
Hvordan kan vi bestemme tidspunktet for vanning? Plantenes utseende vil hjelpe oss. Selvfølgelig er dette ikke en nøyaktig guide. Men i mangel av en mulighet til å bestemme jordfuktighet, vil det være nyttig for oss. Hvis toppen av skuddene står opp i begynnelsen av vekstsesongen, og de øverste bladene ikke er så sterkt krøllete, betyr det at vintreet har et stort behov for vann. Senere kan endringen i fargen på bladene tjene som et signal for vanning. De blir mørkere enn normalt, kantene på de nederst blir gule og brenner.
Dybden der jorden skal fuktes av vegetasjonsvanningssystemer, er ca. 1 m. Hovedmassen av røtter er konsentrert i dette laget, vintreet får nesten alt vannet på den dybden. Vinstokker kan vannes via overflaten, undergrunnen, ved dryppvanning eller ved hjelp av regnet. Når det gjelder vann, lider vinmarkene vanligvis av to hovedproblemer: ineffektive vanningssystemer og sløsing med ressurser. Den beste måten å håndtere vann på er å bruke stedegne vinstokker med egnede grunnstammer som er tilpasset de ulike værforandringene.
Neste skritt er å lage effektive vanningssystemer for å unngå negative konsekvenser for jordsmonnet og dyrelivet. Et alternativ er å lede regnvannet til vanningssystemet. Noen bønder bygger til og med små renseanlegg for å bruke avløpsvannet.
2.2.3 Vekstskifte mellom radene i vinmarkene
Vekstskifte er sannsynligvis den eldste og enkleste metoden for jordvern. Selv om prosessen kan virke kaotisk, følger den faktisk en streng logisk rekkefølge, slik at avlingene som vokser i dag, gir næringsstoffer til fremtidige avlinger. I de fleste tilfeller er ideen ikke så komplisert. Veksle mellom å plante korn etter belgvekster og grøftevekster etter korn for å opprettholde jordfruktbarheten og begrense erosjon. Ifølge eksperter er en av de viktigste fordelene med vekstskifte at det forhindrer spredning av sykdommer, for eksempel bakterielle infeksjoner og forråtnelse. Det er også lett å løse problemet med noen skadedyr, for eksempel skabb på vinen.
God gammel luking!
Denne metoden er kanskje ikke praktisk for store gårder, men du kan trygt ta vare på mindre plantasjer uten hjelp av kjemikalier. Håndluking er svært arbeidskrevende, og brukes vanligvis der avlingene er svært skånsomme eller der det ikke er tilgang til landbruksmaskiner. Klipping og beiting er spesielt effektivt før plantene produserer frø.
Bildekilde: wocat.net. Tradisjonell jordbearbeiding til venstre og B. distachyon til høyre i en skrånende vinmark (María José Marqués (Universidad Autónoma de Madrid))
Sammenligning av rader med bare jord (til venstre) og rader med dekkvekster (til høyre) i en spansk økologisk vingård, som illustrerer hvordan bunndekket beskytter jordsmonnet. I Madrid- regionen i Spania har en økologisk småskala vingård erstattet konvensjonell jordbearbeiding med dekkvekster mellom vinradene. Tradisjonelt jordbearbeidet vinbonden vinmarken (uten ugressmidler) om vinteren og 2-3 ganger om våren for å bekjempe ugress, noe som etterlot jorda blottlagt.
Etter at vingården la om til økologisk dyrking, begynte den å bruke dekkvekster som rug (Secale cereale) og brachypodium distachyon (Brachypodium distachyon) i vekslende rader som grønngjødsel og levende jorddekke. Disse dekkvekstene sås om høsten, vokser i den våte vintersesongen og klippes eller selvsås årlig. Denne praksisen fungerer på samme måte som vekstskifte ved at ulike plantearter veksler i økosystemet i vinmarken hvert år, noe som øker det biologiske mangfoldet og fruktbarheten i jorda.
Resultatene har vært svært bærekraftige og praktiske. Det tette teppet av dekkvekster beskytter vingårdens skrånende jordsmonn mot erosjon og kraftig regn, samtidig som det forbedrer jordstrukturen og det organiske materialet. Om sommeren undertrykker de tørkede dekkvekstrestene konkurrerende ugress og holder på fuktigheten, noe som reduserer behovet for gjentatt jordbearbeiding. Det økte innholdet av organisk karbon i jorda (fra ca. 1,27 % til 1,6 % i løpet av tre år) og stabiliteten under radene med dekkvekster viser de langsiktige fordelene. Ved å behandle dekkvekster som en rotasjonsavling «utenfor sesongen» kontrollerer denne spanske vingården ugresset på en naturlig måte og forbedrer jordlivet, en tilnærming som også kan ha en positiv innvirkning på druekvaliteten og vingårdens motstandskraft.
Vekstskifte er en effektiv og bærekraftig metode for å øke fruktbarheten i jordsmonnet, forbedre jordstrukturen og håndtere skadedyr og sykdommer på en naturlig måte. Ved å veksle mellom vekster eller bruke dekkvekster med varierende næringsbehov og rotstrukturer kan vinmarkene optimalisere næringstilgangen, beskytte jorda mot erosjon og redusere forekomsten av skadedyr uten kjemiske inngrep. Særlig på økologiske og biodynamiske vingårder veksler man ofte mellom belgvekster som fikserer nitrogen, og gress og andre gunstige dekkvekster for å opprettholde en balansert næringstilgang og helse i jorda. Bruk av dekkvekster kan også bidra betydelig til det biologiske mangfoldet ved å skape habitater for insekter og organismer som bidrar til å opprettholde økosystemene i vinmarkene.
I bærekraftige vinmarker unngår man ofte kjemiske ugressmidler og foretrekker i stedet mekaniske, manuelle eller biologiske metoder. Mekanisk kultivering, slått, beiting med husdyr eller manuell luking bidrar til å bekjempe ugress uten å skade jordens biologiske aktivitet eller struktur. På småskala økologiske og biodynamiske vingårder over hele Europa brukes for eksempel regelmessig beitedyr som sauer eller kyllinger til å kontrollere vegetasjonsveksten på en naturlig måte, noe som reduserer bruken av maskiner og samtidig gjødsler jordsmonnet. Ved å integrere disse metodene skaper man et robust landbruksmiljø som støtter langsiktig produktivitet og økologisk balanse i vinmarken.
2.2.4 Bruk av økologiske og biodynamiske metoder i druedyrking
Implementering av bærekraftige landbrukspraksiser i vinmarkene beskytter ikke bare miljøet, men forbedrer også vinplantenes helse og produktivitet.
Planting av resistente plantesorter
For å beskytte vinrankene sine mot skadedyr og sykdommer og for å redusere bruken av kjemikalier, planter bøndene resistente sorter. Sortsmangfold, som en kombinasjon av stedegne, innførte og nyutvalgte sorter, er viktig for å redusere bruken av plantevernmidler og kjemikalier. Når det er tid for å angripe fienden, er den anbefalte teknikken målrettet sprøyting. Det betyr at man kun behandler de angrepne områdene, og at man bruker riktig produkt for å unngå å skade nytteinsekter og dyreliv.
Tiltrekker nyttedyr
En av de mest vellykkede måtene å bli kvitt skadedyr på, er ved hjelp av deres naturlige fiender. To av de mest kjente eksemplene er fugler og flaggermus. Begge vil holde seg i nærheten av deg hvis det finnes et sted å hekke, så det skader ikke å ta vare på deres behov.
Neste trinn er å bruke støtten fra nytteinsektene også. Marihøner, biller og larver spiser skadedyr, inkludert bladlus og midd.
Grønn gjødsling
Prosessen med å snu jorden sammen med den grønne massen som vokser på den, er kjent som grønn gjødsling. Påvirkningen av grønn gjødsling ligner gjødsel – den beriker jorden med verdifulle sporstoffer og nitrogen. Grønn gjødsling har en stor fremtid, hvis gjødsel ikke er nok for hele det dyrkede området. Dessuten, hvis den sådde planten er en belgfrukter og akkumulerer knoller av bakterier på røttene, er grønn gjødsling enda mer verdifull.
Gjødsling med organisk gjødsel
En vinranke er en flerårig plante som dyrkes på samme sted i mange år. Hvert år, når druene høstes, fjernes store mengder næringsstoffer fra jorden med stilkene og bladene. Organisk gjødsel som brukes mest, er husdyrgjødsel, fjørfegjødsel og kompost. Næringsstoffene deres absorberes gradvis av vinstokkene, og det er derfor det er nødvendig å gjødsle hvert 2-3 år. For normal utvikling av vinstokkene og oppnå druer av høy kvalitet, er gjødsling med nitrogen, fosfor og kalium av største betydning.
2.2.5 Integrert skadedyrbekjempelse (IPM).
EU-direktiv 91/414, som regulerer bruken av plantevernmidler, krever at reglene for god plantevernpraksis og prinsippene for integrert plantevern (IPM – Integrated Pest Management) følges ved bruk av plantevernmidler. I henhold til dette direktivet er IPM en rasjonell anvendelse av en kombinasjon av biologiske, bioteknologiske, kjemiske, fysiske, agrotekniske og selektive tiltak, der bruken av kjemiske plantevernmidler begrenses til det minimum som er nødvendig for å holde populasjonen av skadedyr under terskelen for økonomisk skade. Det er en kombinasjon av rasjonelle tiltak for å oppnå akseptabel effektivitet i kampen mot skadedyr og inkluderer langsiktig forebygging. Hovedmålet er å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler til et visst minimum.
Integrert plantevern sikrer landbruksproduksjon av høy kvalitet på en bærekraftig, miljømessig trygg, økonomisk og vitenskapelig måte
IPM er en forkortelse for Integrated Pest Management, en filosofi og tilnærming som omfatter biologiske, kjemiske og organisatoriske bekjempelsesstrategier. IPM er intelligent bruk av skadedyrbekjempelse som fører til gunstige økonomiske, miljømessige og sosiologiske resultater. IPM kan brukes i forbindelse med skadedyrbekjempelse i landbruket, miljøvern og folkehelse. Skadegjørere på grønnsaksplanter oppstår ofte som et resultat av komplekse samspill mellom en rekke forhold, som vert, vekstområde, ernæring, produksjonsmetoder, utbrudd, miljø og annet. For å oppnå vellykket bekjempelse må det brukes en tverrfaglig tilnærming, som avhenger av problemet.
I forbindelse med utviklingen av IPM ble begrepet Economic Injury Level (EIL) introdusert. Dette er en slik mengde av en viss type fiende, sykdomsfremkallende middel eller ugress på et blad, en frukt, en plante, m2 osv., der skaden fra den, uttrykt i verdi, er mer enn det dobbelte av kostnadene som er nødvendige for å utføre kjemisk bekjempelse.
Grunnleggende prinsipper for integrert beskyttelse:
Bioøkokenologisk tilnærming
IPM regulerer skadedyrpopulasjoner ved å utnytte det antagonistiske forholdet mellom skadelige og nyttige organismer. Målet er ikke å utrydde skadedyrene fullstendig, men å opprettholde den biologiske balansen i økosystemene. IPM legger vekt på kontroll, ikke utryddelse av skadedyret. Fullstendig utryddelse av skadedyret anses som umulig, og et slikt forsøk kan være farlig for miljøet. I disse programmene er første trinn å fastsette akseptable nivåer, kalt ET. Dette er den skadedyrtettheten hvor det bør iverksettes tiltak for å hindre at en økende skadedyrpopulasjon når det økonomiske skadenivået. Disse terskelverdiene inkluderer, i tillegg til skadegjøreren, det spesifikke stedet de gjelder for. Dette er fordi de kan være akseptable for en bestemt region og uakseptable for en annen. Når skadegjørerpopulasjonen overlever til en rimelig størrelse, elimineres seleksjonspresset. Dette reduserer risikoen for at skadedyrene utvikler resistens mot plantevernmidler. Gjentatt behandling med produkter som inneholder det samme virkestoffet, fører til genetiske endringer i populasjonene og fremveksten av nye resistente arter.
Økonomisk tilnærming
I integrert plantevern griper mennesket inn når antallet skadegjørere er over EIL. Det er utviklet raske og lett gjennomførbare metoder for å bestemme populasjonstettheten av skadegjørere og nyttedyr spesifikt for hver agrocenose. Resultatene analyseres, og det mest hensiktsmessige tidspunktet for behandling bestemmes.
I patosystemet eller kombinasjonen skadegjører/kultur er det viktig å vurdere skade- og tiltaksterskler. Tiltaksterskelen er det maksimale nivået av sykdoms- eller skadedyrutvikling under hvilket tapene ikke er økonomisk signifikante. Når den er nådd, bør det iverksettes tiltak for å forhindre epifytose eller katastrofal spredning. Denne terskelen er et viktig verktøy i integrert bekjempelse og kan variere avhengig av effekten av bekjempelsesalternativene og hvor lenge de virker.
Riktig valg av kjemisk middel
IPM bruker selektive plantevernmidler som er giftige for skadedyr og ugiftige eller lite giftige for nyttearter. Selektivitet kan være: Fysiologisk – bestemmes av plantevernmiddelets aktive struktur og virkningsmekanisme; Økologisk – bestemmes av skadedyrets og nytteartenes biologi og økologi; Teknologisk – bestemmes av behandlingsmetodene og -tilnærmingene (lokal behandling, dryppvanningssystemer, gjødsling, frøbehandling, bruk av granulære plantevernmidler, plantevernmiddelblandinger, reduserte doser i kombinasjon med mikrobielle preparater).
Når man skal ta beslutninger om IPM, er informasjonen også svært viktig. Å søke slik informasjon kan være til hjelp i alle faser av beslutningsprosessen. Den kan avdekke fakta om situasjonen som kan føre til en omdefinering av problemet. Den kan gi en oversikt over de ulike alternativene og resultatene de kan evalueres ut fra. Søken etter informasjon kan avdekke hvordan det valgte alternativet bør implementeres.
2.1.6 Casestudier
Avignonesi vingård
Et bemerkelsesverdig eksempel på biodynamisk vindyrking er Avignonesi, en vingård i Toscana (Italia), som har implementert et holistisk, regenerativt jordbrukssystem. Etter å ha lagt om fra konvensjonelle metoder (som tidligere hadde vært basert på «et ødeleggende regime av ugressmidler») til økologisk/biodynamisk, innførte Avignonesi vekselbruk med dekkvekster og integrering av husdyr i stor skala.
Hver vinmark dyrkes med en skreddersydd blanding av planter: For eksempel blir radene tilsådd med belgvekster (som bønner, kløver eller vikke) for å fiksere nitrogen, sammen med gress eller korn med dype røtter for å forbedre jordstrukturen. Disse blandingene roteres og justeres ved hjelp av kartlegging av jordsmonn og mikroklima, noe som sikrer at ulike arter av dekkvekster veksler gjennom vinmarkene i løpet av årene. Denne tilnærmingen oppfyller vekselbrukets rolle ved å diversifisere plantelivet i og rundt vinstokkene, noe som forbedrer næringssyklusen og jordsmonnets vitalitet. Vingården bruker også biodynamiske kompostpreparater for å berike jordsmonnet ytterligere, med sikte på å bli selvforsynt med fruktbarhet.
I stedet for ugressmidler eller hyppig klipping bruker Avignonesi og lignende biodynamiske vingårder beitedyr til luking og jordforbedring. En flokk sauer slippes ut i vinrankene med jevne mellomrom for å nappe ned gress og ugress, «klippe» dekkveksten og gjødsle jorden med gjødsel underveis. I tillegg til sauene holder Avignonesi frittgående høns og gjess (og planlegger å ha kyr) som en del av polykulturen på vingården, noe som skaper et økosystem i miniatyr. Disse dyrene holder ikke bare vegetasjonen i vinmarken i sjakk når vinrankene er i dvale, men bidrar også til skadedyrbekjempelse (hønene spiser insekter) og tilfører naturlig gjødsel. Ved å integrere dyrene i vinmarken reduseres traktorpasseringer og drivstofforbruk drastisk, siden «ullklipperne» gjør mye av arbeidet. Den overordnede strategien for ugressbekjempelse er en blanding av naturgitte og manuelle inngrep: Beiting tar seg av mye av veksten av bunndekket, mens gjenværende ugress rundt vinstokkene kan fjernes med små ploger eller for hånd. Denne regenerative teknikken har gjort vingården til et robust agroøkosystem – jordstrukturen og fuktigheten har blitt bedre, og vingården har en merkbar økning i antall meitemark, pollinatorer (med hjelp av bikuber på stedet) og andre indikatorer på økologisk helse. Slike biodynamiske metoder viser hvordan vekselbruk (med ulike dekkvekster) og naturlig luking (ved hjelp av beiting og mekaniske metoder) kan opprettholde produktiviteten i en vingård og samtidig øke den miljømessige bærekraften betraktelig.
Benziger Family Winery, som ligger i Sonoma County i California, er et eksempel på bærekraftig vindyrking gjennom bruk av biodynamisk jordbrukspraksis. Siden overgangen til biodynamisk dyrking på midten av 1990-tallet har vingården sett på eiendommen som én levende organisme som fremmer biologisk mangfold og økologisk balanse. Denne helhetlige tilnærmingen eliminerer syntetiske kjemikalier, og i stedet bruker man kompostering, naturlige rovdyr-byttedyr-forhold og dekkvekster for å opprettholde vinmarkens helse. Integrering av dyr, som sauer og skotsk høylandsfe, spiller en viktig rolle i dette systemet. Sauene hjelper til med å fjerne overgrodde dekkvekster, lufte jorden og sørge for næringsrik gjødsel, mens kveget bidrar med organisk gjødsel og forbedrer vingårdens rolige miljø. I tillegg tiltrekker vingårdens insekthage – en levende hage med over 250 unike blomster og planter – seg nytteinsekter og dyr som bidrar til naturlig skadedyrbekjempelse og til vinstokkenes generelle helse. Ved hjelp av disse miljøansvarlige metodene produserer Benziger særegne, autentiske viner som gjenspeiler det unike terroiret på vingården i Sonoma Mountain.
Lenz Moser Winery, som ble etablert i 1849 og ligger i Rohrendorf nær Krems i Østerrike, har vært en pioner innen bærekraftig vindyrking ved å integrere innovative dyrkingsteknikker for å fremme miljøforvaltning. Et bemerkelsesverdig bidrag er utviklingen av «Lenz Moser high culture»-systemet av Prof. Dr. h.c. Lenz Moser III, som forbedrer lyseksponeringen og luftsirkulasjonen for vinstokkene, samtidig som det legger til rette for mekanisering og effektiv dyrking. Siden 1997 har vingården drevet sine 74 hektar med vinmarker i henhold til miljøsensitive retningslinjer, som prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, bruker organisk gjødsel og opprettholder levende jordsmonn. Denne tilnærmingen understreker deres forpliktelse til bærekraftig praksis, og sikrer produksjon av østerrikske viner av høy kvalitet samtidig som den økologiske balansen i vinmarkene bevares.
EGENEVALUERINGSTEST
PRAKTISKE ØVELSER
1. Velg en økologisk eller biodynamisk vingård etter eget valg (fra casestudiene eller nettsøk). Identifiser og oppgi minst fem spesifikke bærekraftige dyrkingsteknikker som vingården bruker. Forklar kort hvordan hver metode har en positiv innvirkning på vingårdens økosystem og vinproduksjon.
2. Lag en hypotetisk plan for vekstskifte som passer for en liten økologisk vingård (5 hektar) i løpet av en treårssyklus. Inkluder minst tre ulike vekster/planter, og begrunn valgene dine ut fra fordelene de har for jordfruktbarheten, skadedyrbekjempelsen og det biologiske mangfoldet.
3. Se den virtuelle omvisningen på vingården som tilbys av U.S. Sustainable Winegrowing Summit, tilgjengelig på YouTube. Mens du ser på, bør du legge merke til minst tre bærekraftige metoder som er spesielt rettet mot å støtte biologisk mangfold i vinmarkene (for eksempel dekkvekster, insektshager, integrering av dyr eller vannbesparende metoder). Skriv en kort refleksjon (ca. 200 ord) der du oppsummerer de praksisene for biologisk mangfold du har observert. Forklar den økologiske betydningen av disse metodene, og reflekter over hvordan de kan ha en positiv innvirkning på vinrankens helse, jordkvaliteten og vinmarkens bærekraft generelt. Foreslå i tillegg én eller to forbedringer eller variasjoner som kan tilpasses ulike klima- eller vinmarksforhold.
EKSTRA RESSURSER (for videre lesing, fordypning og refleksjon)
Prinsipper for bærekraftig vindyrking og fordelene ved bærekraftig praksis:
● https://www.oiv.int/node/3207 – OIV Generelle prinsipper for bærekraftig vindyrking – miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle aspekter
● https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-18857-7_16 – Vinturisme på vei mot bærekraftig vindyrking? Utfordringer, muligheter og verktøy for å internalisere bærekraftige prinsipper i vinsektoren
● https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.2147/IJWR.S68003 – Bærekraftig vindyrking: aktuelle perspektiver Angela Mariani & Antonella Vastola
● https://agriculture.ec.europa.eu/farming/organic-farming/organics-glance
● https://agriculture.ec.europa.eu/sustainability/environmental-sustainability/sustainable-agricultural-practices-and-methods_en
● https://agriculture.ec.europa.eu/sustainability/environmental-sustainability
● https://www-vineyardteam-org.translate.goog/podcast/
Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker:
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167198706001358
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167198709001019
● https://stswatertreatment.com/winery-water-footprint/
● https://www.youtube.com/watch?v=Wrck3BZLMnc
● https://sipyours.com/blogs/non-alcoholic-wine-beer-and-cocktails/12-innovative-water-conservation-techniques-in-non-alcoholic-wine-production
● https://www.regenerativeviticulture.org/toolkit/water-use/
● https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1161030108000464
Vekstskifte mellom radene i vinmarkene:
● https://www.youtube.com/watch?v=AyWmZQD3Ci8 – Avlingsrotasjon for å undertrykke ugress – Økologisk ugressbekjempelse
● https://www.organic-crop-production.com/organic_crop_production/crop_rotation_organic_farms/management_weeds_crop_rotation.htm
● https://www.dpi.nsw.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/1158315/Alternative-weed-control-measures-for-vineyards.pdf
Bruk av økologiske og biodynamiske metoder i druedyrking:
● https://www.youtube.com/watch?v=EWLFLdhhNks – En introduksjon til biodynamisk vindyrking
● https://www.youtube.com/watch?v=nm4L83J64XQ – Hva er BIODYNAMISK VIN – Forståelse av biodynamisk vinproduksjon og vinproduksjonspraksis
● https://agriculture.ec.europa.eu/farming/organic-farming/organics-glance_
● https://oeno-one.eu/article/view/2470 – Omlegging til økologisk og biodynamisk vindyrking: innvirkning på jordsmonn, utvikling av vinranker og druekvalitet
REFERANSER
● Atanasov N., M. Vitanov, E. Loginova, E. Ilieva, 2005. Integrert beskyttelse av drivhusavlinger mot sykdommer og skadedyr. Sofia-forlaget Videnov&son og PantaNeo, 159.
● Bahariev D., B. Velev, S. Stefanov, E. Loginova, 1992. Sykdommer, ugress og skadedyr av grønnsaksavlinger. Zemizdat – Sofia, 339
● Bogatsevska N., Y. Stancheva, Hr. Boteva, St. Masheva, E. Loginova, V. Harizanova, X. Samaliev, D. Hristova, D. Karadzhova, V. Nikolova, V. Aleksandrov, T.Toshkova, D. Grozdanova, 2008. Veiledning til integrert håndtering av skadedyr i grønnsaksavlinger. Nasjonalt institutt for plantevern. Landbruks- og skogbruksdepartementet. Sofia. 238
● Karov S., R. Andreev, 2000. Plantebeskyttelse av en biologisk og integrert hage på gårdsplassen. Bio-organisk hagearbeid №2, 151.
● Stefanova G., 2012. Essensen og betydningen av plantevern under dagens utviklingsforhold i EU og Bulgaria. http://nauka.bg.6. ARfD – Akutt referansedose er den mengden av et kjemikalie som kan inntas i et enkelt måltid uten å forårsake skade. I Storbritannia er den vanligvis satt 100 ganger lavere enn det akutte NOEL-nivået (No Observed Effect Level), som er etablert på grunnlag av laboratorietester.
● Ekman, J. 2007. Risikabel virksomhet – styring av forsikring på gården. Proc. Moraitis Hydroponics 2007 Australian Hydroponic and Greenhouse Industry National Conference s. 101 – 103.
● Gillespie, D. 2002. Biologisk og integrert bekjempelse i grønnsaker i British Columbia: Utfordringen med å lykkes. Bull. IOBC/WPRS 25(1): 73 – 76
● GLOBALGAP (tidligere kjent som EUREPGAP, etablert i 1997), som ble kunngjort i september 2007, er den viktigste referansen for GAP på det globale markedet. Det er en standard som omsetter forbrukernes krav til produksjonspraksis i landbruket.
● God landbrukspraksis er «praksis som tar hensyn til miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft for prosesser på gården, og som resulterer i trygg og god kvalitet på matvarer og andre landbruksprodukter» (FAO COAG 2003 GAP-dokument). Omfanget av disse fire pilarene varierer mye.
● Jørgensen L.N. & Kudsk P. (2006) Tjue års erfaring med redusert bruk av landbrukskjemikalier: effekter på gårdsøkonomi, vannkvalitet, biologisk mangfold og miljø. Referater fra HGCA- konferansen – Arable crop protection in the balance: Profit and the environment. 25-26 januar 2006. 16.1-16.10.
● MRL – Maximum Residue Limit er den maksimale konsentrasjonen av plantevernmiddelrester som er lovlig tillatt i eller på matvarer. MRL-verdier er fastsatt for spesifikke kombinasjoner av plantevernmidler og avlinger.
● Practical Hydroponics & Greenhouses, utgave 45, 1999: Greenhouse IPM – Around the World, s. 58- 63.
● Pretty J. (2005) Bærekraft i landbruket: nylige fremskritt og nye utfordringer. Issues in Environmental Science and Technology, 21, 1-15
Læringsenhet 2.3 - Strategier for ressursforvaltning
2.3.1 Oversikt over naturressurser som er kritiske for vindyrking (vann, jordsmonn, biologisk mangfold)
Vindyrking og vinproduksjon er tett sammenvevd med det naturlige miljøet. En vingårds suksess og kvaliteten på vinene avhenger i stor grad av hvordan naturressursene forvaltes og brukes på en bærekraftig måte. Blant disse er vann, jordsmonn og biologisk mangfold sentrale elementer. La oss se nærmere på hvilken rolle de kritiske naturressursene spiller i vindyrking og vinproduksjon, med fokus på deres betydning, forvaltning og innvirkning på vindyrking og vinproduksjon.
Vindyrking, det vil si dyrking av vinranker, er avhengig av flere viktige naturressurser for å sikre sunn vinvekst og drueproduksjon av høy kvalitet. De viktigste ressursene er
Effektiv bruk av vann er avgjørende, spesielt i regioner med vannmangel. Vanning og vannbesparende teknikker brukes for å redusere vannforbruket og beskytte vannkvaliteten.
Sunn, veldrenert jord er avgjørende for vinplantenes vekst. Næringsinnholdet i jorda må være balansert for å støtte vinplantenes helse uten å fremme overdreven vegetativ vekst. Bærekraftige metoder som redusert jordbearbeiding og økologisk dyrking bidrar til å opprettholde jordhelsen.
Å øke det biologiske mangfoldet i og rundt vinmarkene fremmer økosystemets helse og kan også bidra til effektiv bekjempelse av skadedyr. Praksiser som å plante dekkvekster og vedlikeholde hekker bidrar til å fremme et mangfold av plante- og dyrearter.
Klimaet i en region, inkludert temperatur, sollys og nedbør, har stor betydning for vinplantenes vekst og druekvaliteten. Mikroklimaet i vinmarkene kan også spille en avgjørende rolle. Ekstreme klimahendelser som sen frost, store nedbørsmengder og langvarig tørke kan ha stor innvirkning på vindyrking.
Ren luft er viktig for å forebygge sykdommer og skadedyr som kan påvirke vinrankene. Redusert bruk av kunstgjødsel og kjemikalier gjennom integrert jord- og skadedyrhåndtering, samt oppmuntring til økologisk landbruk, bidrar til å opprettholde luftkvaliteten, særlig gjennom reduksjon av ammoniakkutslipp.
Vann
Vann er en av de mest kritiske ressursene i vindyrking og vinproduksjon. Tilgjengeligheten og håndteringen av vann har stor betydning for vinplantenes helse, avling og druenes generelle kvalitet. I vinproduksjonen er vann også avgjørende for ulike driftsprosesser. Her er de viktigste aspektene ved vannbruk:
Vann i vindyrking
1. Vanning
- Støtter vinplantenes vekst: Vinranker trenger vann til fotosyntese, næringstransport og opprettholdelse av celletrykket (turgor). Selv om vinrankene er robust for tørke, er strategisk vanning viktig i områder med lite nedbør. Vanning av vinmarker, selv i områder med tilstrekkelig nedbør, er imidlertid mer regelen enn unntaket.
- Underskuddsvanning: Mange vingårder praktiserer regulert underskuddsvanning for å kontrollere vannstresset. Denne teknikken innebærer å gi akkurat nok vann til å holde vinrankene i gang, oppmuntre til dyp rotvekst og konsentrere druesmakene.
o Metoder for vanning
- Dryppvanning: En presis og vanneffektiv metode som tilfører vann direkte til rotsonen – på overflaten eller under jorden. Noen vingårder bruker underjordisk dryppvanning for å levere vann direkte til røttene i stedet for å levere vann til jordoverflaten. Underjordisk dryppvanning oppmuntrer røttene til å vokse i dybden i stedet for horisontalt for å nå vann som leveres på jordoverflaten.
- Flom- og furevanning: Tradisjonelle metoder som brukes i noen regioner, men som er mindre effektive fordi de ikke leverer vann med presisjon.
- Overliggende sprinklere: Brukes til å kjøle ned vinranker i varme
2. Temperaturregulering
- I varme klimaer sprøyter man vann på vinstokkene for å kjøle dem ned og redusere varmestresset. Denne praksisen er spesielt viktig under hetebølger for å forhindre skader på drueklasene.
3. Håndtering av sykdommer
- Riktig vanningstidspunkt og -teknikk kan redusere fuktigheten rundt vinrankene, noe som minimerer risikoen for soppsykdommer som mugg og botrytis.
4. Transport av næringsstoffer
- Vann bidrar til å transportere næringsstoffer fra jordsmonnet til vinrankene, og støtter deres vekst og utvikling. Vann er avgjørende i de tidlige stadiene av etableringen av vinrankene og gjennom hele vekstsesongen, spesielt i tørre områder eller under tørkeperioder.
- Vann bidrar til å opprettholde jordens fuktighet og struktur, slik at næringsstoffene blir tilgjengelige for vinrøttene.
Vann i vinproduksjon
1. Rengjøring og desinfisering
- Vann er uunnværlig for rengjøring av utstyr – tanker, fat, slanger, sorterings- og tappelinjer. I tillegg brukes vann til å rengjøre og desinfisere overflater og fasiliteter i vingården for å opprettholde hygienen og forhindre forurensning. Hygienen er avgjørende for å forhindre forurensning og sikre vinkvaliteten.
2. Temperaturkontroll
- Vann brukes i kjølesystemene i gjæringstankene for å regulere temperaturen under gjæring og lagring, noe som sikrer optimal temperatur under gjæring, ettergjæring og lagring.
3. Håndtering av avløpsvann
- Vinproduksjonsprosessen genererer betydelige mengder avløpsvann, hovedsakelig fra rengjøring og desinfisering. Effektive rense- og resirkuleringssystemer er avgjørende for å minimere miljøpåvirkningen.
Vann i vinindustrien og klimaendringer
Samspillet mellom vannbruk i vindyrking og vinproduksjon og klimaendringene er komplekst og mangefasettert, og omfatter endringer i vanntilgang, vanningsbehov, druekvalitet og bærekraftig praksis.
Samspillet mellom vannbruk og klimaendringer
1. Økt vannbehov på grunn av høyere temperaturer
o Varmere temperaturer øker fordampningen i vinmarkene, noe som øker behovet for vanning for å opprettholde vinplantenes helse og avling.
o Varmestress kan påvirke modningen av druer, noe som krever mer presis vannforvaltning for å balansere vekst og fruktkvalitet.
2. Endrede nedbørsmønstre
o Klimaendringene endrer fordelingen av nedbøren, noe som fører til hyppigere tørkeperioder eller uforutsigbare regnhendelser. Dette kan redusere tilgangen på vann i viktige vinproduserende regioner.
o Mindre nedbør i vekstsesongen øker avhengigheten av vanningssystemer, noe som intensiverer konkurransen om vannressursene.
o For mye regn i innhøstingssesongen kan ha en skadelig effekt på hele innhøstingen og/eller resultere i årganger med suboptimale parametere.
3. Utfordringer med vannkvaliteten
o Høyere temperaturer kan redusere vannkvaliteten i reservoarer og akviferer, noe som gjør det vanskeligere å bruke vannet til vanning og vinproduksjon.
o Saltholdigheten i grunnvannet kan øke, noe som kan skade vinstokkene og kreve avansert vannbehandling.
4. Press på bærekraftig praksis
o Vannmangel og behovet for bærekraftig ressursforvaltning har ført til at man har tatt i bruk vannbesparende teknologier, som dryppvanning, strategier for underskuddsvanning og gjenbruk av renset avløpsvann.
5. Innvirkning på drue- og vinkvalitet
o Vannstress som følge av begrenset vanntilgang kan påvirke druesammensetningen og endre sukkernivå, syreinnhold og fenolforbindelser. Disse endringene påvirker vinens smak, struktur og lagringspotensial.
o For mye vann kan derimot fortynne druekvaliteten og hindre den ønskede smaksprofilen.
Klimaendringenes konsekvenser for vannforbruket i vinindustrien
1. Økte vanningskostnader
o Større avhengighet av vanning fører til høyere driftskostnader, særlig i regioner der det er knapphet på vann eller der vannet må transporteres.
o Teknologier som jordfuktighetssensorer, presisjonsjordbruk og systemer for oppsamling av regnvann vil bli avgjørende for å optimalisere vannforbruket og redusere sløsing.
2. Skift i egnede vekstområder
o Tradisjonelle vinregioner kan få utfordringer med å opprettholde vanntilgangen, noe som kan føre til flytting til kjøligere områder eller høyere høyder der vannbehovet kan være annerledes.
3. Regulatorisk og sosialt press
o Strengere regler for vannforbruk og offentlig granskning av vannintensive metoder vil presse bransjen til å ta i bruk bærekraftige metoder. Noen regioner kan oppleve vannrasjonering som følge av klimaendringenes press på vannressursene.
4. Endringer i vinmarkens driftspraksis
o Metoder som bioklipp, dekkvekster og skjøtsel av baldakin kan redusere vanntapet og øke jordas evne til å holde på fuktigheten.
5. Risiko for små produsenter
o Mindre vinprodusenter med begrenset tilgang til vannressurser eller økonomisk kapasitet til å investere i teknologi kan få problemer med å tilpasse seg, noe som kan føre til markedskonsolidering.
6. Innvirkning på den globale vinforsyningen
o Endringer i vanntilgang og druedyrkingsforhold kan forstyrre globale forsyningskjeder og påvirke både volumet og variasjonen av viner som produseres.
Jordsmonn
Jordsmonnet er fundamentet for enhver vinmark, og det påvirker vinstokkenes helse, druekvaliteten og vinens unike egenskaper. Jordsmonnet er en nøkkelkomponent i begrepet «terroir». Jordsmonnets fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper spiller alle en avgjørende rolle i vindyrking.
Viktige jordegenskaper i vindyrking
1. Jordsmonnets sammensetning
o Tekstur: Jordtekstur bestemmer drenering og lufting. Jord med god drenering er ofte ideell.
o Struktur: Godt strukturert jord gjør at røttene kan trenge dypt ned og få tilgang til vann og næringsstoffer.
2. Fruktbarhet
o Vindruer krever balanserte næringsnivåer. For mye næring kan føre til kraftig vegetativ vekst på bekostning av fruktkvaliteten.
o Viktige næringsstoffer er nitrogen, fosfor, kalium, kalsium og magnesium.
3. pH-nivåer
- Den ideelle pH-verdien i jorda for vindyrking ligger mellom 5,5 og 7,0. Ekstreme pH-nivåer kan påvirke næringstilgangen og vinplantenes helse.
4. Drenering
- Riktig drenering er avgjørende for å forhindre vannmetting, noe som kan føre til rotråte og redusert oksygentilgang.
Jordsmonnets innvirkning på vinkvaliteten
1. Mineralitet
- Noen jordsmonn bidrar med tydelige mineralske egenskaper til vinen, noe som gjør den mer kompleks.
2. Vannholdningsevne (vannretensjon)
- Jordsmonn med moderat vannholdningsevne støtter vinrankene i tørre perioder uten å overmette dem.
3. Varmebevaring
- Steinete jordsmonn kan holde på varmen, noe som hjelper druene med å modnes i kjøligere klimaer.
Praksis for jordforvaltning
1. Dekkvektser
- Å plante dekkvekster mellom vinrankene forbedrer jordstrukturen, forhindrer erosjon og øker det biologiske mangfoldet.
2. Kompostering
- Tilførsel av organisk materiale forbedrer jordens fruktbarhet og mikrobielle aktivitet og reduserer behovet for bruk av kunstgjødsel og skadedyrbekjempelsesmidler.
3. Erosjonskontroll
- Teknikker som terrassering og beplantning reduserer jorderosjon i skråninger.
4. Testing og overvåking
- Regelmessig testing av jordsmonnet sikrer optimale nærings- og pH-nivåer.
Samspillet mellom jordforvaltning og klimaendringer
1. Karbonbinding i jord og utslipp av klimagasser
- Bærekraftig jordforvaltning, som bruk av dekkvekster og organiske jordforbedringsprodukter, kan øke karbonbindingen i vinmarkens jordsmonn og motvirke klimaendringene.
- Dårlig praksis, som for mye jordarbeiding eller overdreven bruk av kunstgjødsel, kan frigjøre lagret karbon og bidra til utslipp av klimagasser, i tillegg til luftforurensende stoffer som ammoniakk.
2. Vannretensjon og motstandsdyktighet mot tørke
- Sunn jord med godt innhold av organisk materiale og god struktur holder bedre på vannet, noe som beskytter vinstokkene mot tørkestress forårsaket av høyere temperaturer og uregelmessig nedbør.
- Komprimert eller ødelagt jord forverrer vannstresset og reduserer vinplantenes motstandskraft mot ekstreme klimaforhold.
3. Erosjon og forringelse av jordsmonnet
- Endringer i nedbørsintensiteten som følge av klimaendringene kan øke jorderosjonen i vinmarker som skråner, noe som kan føre til tap av matjord og næringsstoffer. Jorderosjon kan også føre til jordskred.
- Bærekraftige metoder som konturpløying, mulching og planting av vegetasjonsdekke kan minimere erosjonsrisikoen.
4. Jordtemperatur og mikrobiell aktivitet
- Stigende lufttemperaturer fører til økte jordtemperaturer, noe som kan endre mikrobiell aktivitet og næringssyklus.
- Høyere temperaturer kan fremskynde nedbrytningen av organisk materiale, noe som reduserer jordens fruktbarhet på lang sikt.
5. Surhetsgrad og saltholdighet
- Klimaendringene kan påvirke pH-verdien og saltholdigheten i jorda, særlig i regioner som er avhengige av vanning med vann av lav kvalitet eller saltvann.
- Jordforvaltningsrutiner, som påføring av gips eller innblanding av organisk materiale, kan bidra til å dempe virkningen av saltholdighet.
Klimaendringenes konsekvenser for jordsmonnet i vindyrking
1. Økt nedbrytning av jordsmonnet
- Intense regnskyll kan føre til økt jorderosjon, særlig i dårlig skjøttede vinmarker i bratte skråninger.
- Vinderosjon kan også øke i tørre områder der vegetasjonsdekket er tynt.
2. Redusert fruktbarhet i jordsmonnet
- Utvasking av næringsstoffer forårsaket av kraftig regn og raskere nedbrytning av organisk materiale på grunn av høyere temperaturer kan redusere jordens fruktbarhet.
- Dette kan føre til økt bruk av kunstgjødsel, økte produksjonskostnader og miljøpåvirkninger.
3. Endringer i jordfuktighetsdynamikken
- Langvarig tørke og uregelmessige nedbørsmønstre kan endre jordas fuktighetstilgjengelighet, noe som påvirker vinplantenes vannopptak og druekvaliteten.
- Dårlig skjøttet jord med lav vannholdende kapasitet er mer utsatt for disse endringene.
4. Presset fra skadedyr og sykdommer
- Varmere og våtere jordsmonn kan skape gunstige forhold for jordbårne skadedyr og sykdommer, som nematoder eller sopp, noe som krever mer intensive skjøtselsstrategier.
5. Risiko for salinisering
- I områder der vanning er nødvendig på grunn av tørke, kan overforbruk av grunnvann eller vann av dårlig kvalitet føre til salinisering av jorda, noe som reduserer produktiviteten.
6. Sårbarheten til marginale jordsmonn
- Vinmarker som er plantet på marginale jorder med dårlig struktur eller lavt organisk innhold, vil møte større utfordringer når det gjelder å tilpasse seg klimaendringene.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold refererer til mangfoldet av liv i og rundt vingårdens økosystem. Et miljø med biologisk mangfold bidrar til bærekraftig vindyrking ved å gjøre vinmarken mer motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, forbedre jordhelsen og fremme et balansert økosystem.
Det biologiske mangfoldets rolle i vindyrking
1. Kontroll av skadedyr og sykdommer
- Rovinsekter, fugler og andre organismer bidrar til å bekjempe skadedyr på naturlig vis, noe som reduserer behovet for kjemiske plantevernmidler.
2. Jordsmonnets helse
- Et mangfoldig mikrobiom i jorda forbedrer næringssyklusen og nedbrytningen av organisk materiale.
- Insekter og mark bidrar til å lufte jordsmonnet.
3. Pollinering
- Selv om vinrankene er selvbestøvende, drar de omkringliggende plantene nytte av pollinatorene, noe som bidrar til et balansert økosystem.
4. Klimatilpasning
- Et mangfold av plantearter kan fungere som en buffer mot ekstreme værhendelser, som tørke eller flom.
Praksis for biologisk mangfold
1. Planting av innfødt vegetasjon
- Oppmuntrer til lokalt dyreliv og forbedrer habitatmangfoldet. Innfødt vegetasjon er generelt mer motstandsdyktig mot områdets spesifikke egenskaper.
2. Dekkvekster og villblomster
- Gir leveområder for nyttige insekter og forbedrer jordstrukturen.
3. Hekkeganger og buffersoner
- Skap korridorer for dyrelivet og reduser avdrift av plantevernmidler.
4. Redusert jordbearbeiding
- Ved å minimere forstyrrelser i jordsmonnet bevares jordstrukturen og det mikrobielle mangfoldet.
Samspillet mellom biologisk mangfold i vindyrking og klimaendringer
Forholdet mellom biologisk mangfold i vindyrking og vinproduksjon og klimaendringene er komplisert. Det biologiske mangfoldet spiller en avgjørende rolle for økosystemets helse, skadedyrbekjempelse, jordkvalitet og motstandskraft, samtidig som klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldets evne til å fungere og trives.
1. Biologisk mangfolds rolle i klimarobusthet
- Funksjonelt biologisk mangfold: Et mangfoldig økosystem i vinmarken, inkludert dekkvekster, nytteinsekter og stedegen vegetasjon, gjør den mer motstandsdyktig mot ekstreme klimapåkjenninger som hetebølger, tørke og kraftig nedbør.
- Lagring av karbon: Mangfoldige økosystemer, særlig med permanent vegetasjon, bidrar til karbonbinding og demper konsekvensene av klimaendringene.
2. Klimaendringenes innvirkning på det biologiske mangfoldet på vingårdene
- Endrede temperatur- og nedbørsmønstre endrer sammensetningen av arter i vinmarkene, noe som påvirker både nyttige og skadelige organismer.
- Stigende temperaturer kan forstyrre fenologien (tidspunktet for biologiske hendelser) i vinmarkens flora og fauna, noe som kan føre til uoverensstemmelser i økosystemtjenester som pollinering og skadedyrbekjempelse.
3. Dynamikk for skadedyr og sykdommer
- Klimaendringene kan føre til at flere skadedyr og sykdommer dukker opp, noe som kan endre det biologiske mangfoldet i vinmarkene. For eksempel kan høyere temperaturer og luftfuktighet favorisere visse soppsykdommer eller skadeinsekter.
- Biologisk mangfoldige systemer med naturlige rovdyr kan bidra til å redusere disse
4. Mikrobielt mangfold i jorda
- Det biologiske mangfoldet i jorda, inkludert mikroorganismer, er avgjørende for næringssyklusen, jordstrukturen og vinplantenes helse. Klimaendringene kan endre mikrobielle samfunn gjennom endringer i jordtemperatur, fuktighet og tilgangen på organisk materiale.
5. Tap av økosystemtjenester
- Biologisk mangfold er grunnlaget for økosystemtjenester som vannregulering, pollinering og bekjempelse av skadedyr. Når det biologiske mangfoldet minker som følge av klimaendringene, reduseres vingårdens økologiske stabilitet og produktivitet.
Klimaendringenes konsekvenser for det biologiske mangfoldet i vindyrking
1. Tap av stedegne arter
- Ekstremvær, fragmentering av habitater og endrede forhold kan true stedegne planter og dyr i og rundt vingårdene.
- Dette tapet kan destabilisere økosystemene i vinmarkene og redusere motstandskraften mot skadedyr, sykdommer og miljøstress.
2. Forandringer i bestander av skadedyr og pollinatorer
- Klimaendringene kan øke forekomsten av skadedyr og samtidig forstyrre populasjoner av nytteinsekter som pollinatorer og rovdyr.
- Dette kan føre til økt bruk av kjemisk skadedyrbekjempelse, noe som kan skade det biologiske mangfoldet ytterligere.
3. Redusert helse i jordsmonnet
- Det mikrobielle mangfoldet i jordsmonnet kan avta ved langvarig tørke, høyere temperaturer og endringer i tilgangen på organisk materiale, noe som kan føre til redusert fruktbarhet og produktivitet i jordsmonnet.
4. Tap av økosystemtjenester
- Et synkende biologisk mangfold undergraver tjenester som vannfiltrering, erosjonskontroll og næringsstoffkretsløp, noe som øker behovet for kunstige innsatsfaktorer og høyere forvaltningskostnader.
5. Sårbarhet ved monokultur
- Klimaendringene øker risikoen ved monokulturer, ettersom redusert genetisk mangfold i druesortene gjør dem mindre tilpasningsdyktige til nye skadedyr, sykdommer og miljøbelastninger.
6. Endret landskapstilknytning
- Klimadrevne endringer i vegetasjonsmønstrene kan forstyrre forbindelsene mellom habitatene, noe som kan påvirke artenes migrasjon og den økologiske balansen.
Strategier for å styrke det biologiske mangfoldet og tilpasse seg klimaendringene
1. Integrering av agroøkologisk praksis
- Bruk vekstskifte, dekkvekster og skogslandbruk for å fremme habitatmangfoldet i vinmarkene.
- Oppretthold eller gjenopprett hekker, villblomsterstriper og stedegen vegetasjon for å støtte pollinatorer og rovdyr.
2. Økt biologisk mangfold i jordsmonnet
- Innlemme organiske tilsetningsstoffer, redusere jordbearbeidingen og bruke kompost for å opprettholde det mikrobielle mangfoldet og jordhelsen.
- Bruk mykorrhizasopp som inokulasjonsmiddel for å styrke vinrøttene og forbedre motstandskraften mot stress.
3. Redusere tilførselen av kjemikalier
o Minimere bruken av plantevernmidler og ugressmidler for å beskytte ikke-målarter og fremme naturlig skadedyrbekjempelse.
o Ta i bruk IPM-teknikker (Integrated Pest Management) for å håndtere skadedyr på en bærekraftig måte.
4. Bevaring av innfødte arter
- Beskytt den opprinnelige floraen og faunaen ved å opprette buffersoner og unngå ødeleggelse av habitater når vinmarken utvides.
- Støtte bevaringsinitiativer som styrker det biologiske mangfoldet i regionen.
5. Klimarobust vingårdsdesign
- Utform vingårdene slik at de etterligner naturlige økosystemer, med variert beplantning og vanneffektiv landskapsarkitektur.
- Oppmuntre til genetisk mangfold ved å plante flere druesorter og kloner for å øke motstandskraften.
6. Overvåking og forskning
- Overvåk indikatorer for biologisk mangfold for å spore virkningene av klimaendringene og legge til rette for tilpassede forvaltningsstrategier.
- Invester i forskning eller samarbeid med forskningsinstitusjoner for å finne frem til klimarobuste metoder som styrker det biologiske mangfoldet og samtidig opprettholder vinkvaliteten.
Ved å fremme biologisk mangfold kan vindyrking bygge motstandskraft mot klimaendringer, redusere avhengigheten av eksterne innsatsfaktorer og øke bærekraften i vinproduksjonen. Denne tilnærmingen er til fordel for miljøet og bidrar til langsiktig produktivitet og kvalitet i vinindustrien. Nedenfor presenterer vi noen casestudier fra vinindustrien om hvordan man kan styrke det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold i vinindustrien - casestudier
Biologisk mangfold i vinindustrien – casestudier
1. Biodiversity and Wine Initiative (BWI) – Sør-Afrika
Biodiversity and Wine Initiative (BWI) i Sør-Afrika er et samarbeid mellom vinindustrien, naturvernorganisasjoner og bønder. Initiativet har som mål å bevare naturområder med enestående biologisk mangfold og fremme bærekraftig landbrukspraksis. Viktige metoder er blant annet
- Bevaring av habitater: Vingårder setter av deler av eiendommen sin til naturvern for å beskytte den opprinnelige floraen og faunaen.
- Integrert skadedyrbekjempelse (IPM): Reduserer bruken av kjemiske plantevernmidler ved å oppmuntre naturlige rovdyr og bruke biologisk bekjempelse.
- Dekkvekster: Planting av dekkvekster for å forbedre jordhelsen, forhindre erosjon og skape et habitat for nytteinsekter.
2. Herdade do Esporão – Alentejo, Portugal
Herdade do Esporão er ledende innen bærekraftig vindyrking i Alentejo-regionen. Deres innsats for biologisk mangfold inkluderer:
- Økologisk landbruk: Unngå syntetiske kjemikalier og bruk naturlige alternativer for å bekjempe skadedyr og sykdommer.
- Reservater for biologisk mangfold: Avsetting av områder av eiendommen til bevaring av naturlige habitater.
- Skogslandbruk: Integrering av trær og busker i vinmarklandskapet for å øke det biologiske mangfoldet og bidra med økosystemtjenester.
Integrert tilnærming til forvaltning av naturressurser
Bærekraftig vindyrking krever en integrert tilnærming til forvaltning av vann, jordsmonn og biologisk mangfold. Naturressursforvaltning kan bidra til dette:
1. Bærekraftig sertifisering
– Sertifiseringer som økologisk, biodynamisk og bærekraftig vindyrking sikrer at man følger beste praksis.
2. Omfavnelse av teknologi og innovasjon
– Presisjonsjordbruk, fjernmåling og dataanalyse optimaliserer ressursbruken.
3. Akademia og samfunnsengasjement
– Samarbeid med lokale akademiske miljøer og lokalsamfunn sikrer oppdatert vitenskapelig kunnskap og løsninger, langsiktig ressurstilgang og miljøforvaltning.
Andre viktige ressurser i vinindustrien
Energi
Energibruken i vinindustrien har stor betydning for både klimaendringer og bærekraft, og påvirker utslippene av klimagasser, produksjonskostnadene og det samlede miljøavtrykket fra vinproduksjonen. Å forstå og håndtere disse konsekvensene er nøkkelen til å skape en mer bærekraftig vinindustri.
Energibrukens konsekvenser for klimaendringer og bærekraft
1. Utslipp av klimagasser
- Kilde til utslipp: Energiforbruket i vingårder, vingårder og distribusjonsprosesser genererer klimagassutslipp, først og fremst fra forbrenning av fossilt brensel.
- Energiintensive prosesser: Aktiviteter som vanning, gjæring, kjøling, tapping og transport bruker store mengder energi. Kjøling og temperaturkontroll er spesielt energikrevende, særlig i varme strøk. Det kreves energi til vannhåndtering i vinmarkene, inkludert pumping og vanning. Ineffektiv energibruk kan forverre problemene med vannmangel, særlig i tørkeutsatte områder.
2. Strømforbruk og karbonfotavtrykk
- Vingårder som er avhengige av strøm fra nettet, bidrar ofte til karbonutslipp, avhengig av energimiksen (fornybar energi kontra fossilt brensel) i regionen.
- Økende energikostnader kan øke den økonomiske byrden for vinprodusenter, særlig mindre bedrifter, og potensielt påvirke lønnsomheten og konkurranseevnen på markedet.
- Emballasje og transport, spesielt produksjon av glassflasker og global frakt, bidrar til karbonavtrykket.
3. Endring i arealbruk
- Utvidelse av vinmarker til tidligere udyrkede områder kan redusere karbonbindingen i naturlige økosystemer, noe som bidrar ytterligere til klimagassutslippene.
4. Indirekte utslipp
- Utslipp knyttet til produksjon av innsatsfaktorer i landbruket (f.eks. kunstgjødsel og plantevernmidler) bidrar også til det samlede karbonavtrykket fra vinproduksjon.
5. Forbrukernes preferanser
- Økende etterspørsel fra forbrukerne etter bærekraftige produkter med lavt karbonavtrykk legger press på vinprodusentene om å ta i bruk grønnere energipraksiser. Manglende tilpasning kan føre til tap av omdømme og marked.
6. Sertifisering og samsvar
- Mange bærekraftsertifiseringer (f.eks. økologisk, biodynamisk, karbonnøytral) krever energieffektivitet og bruk av fornybar energi. Overholdelse av disse standardene er i ferd med å bli en markedsnødvendighet.
Muligheter for bærekraftig vekst
1. Markedsdifferensiering
- Vingårder som tar i bruk energieffektive metoder med lavt karbonforbruk, kan appellere til miljøbevisste forbrukere og få et konkurransefortrinn.
2. Overholdelse av regelverk
- Proaktiv reduksjon av energiforbruket kan hjelpe vinprodusenter med å oppfylle nye forskrifter om utslipp og energieffektivitet, unngå bøter og lette tilgangen til markedet.
3. Kostnadsbesparelser
- Investeringer i fornybar energi og effektiviseringstiltak kan senke de langsiktige driftskostnadene, særlig når energiprisene stiger.
4. Bransjesamarbeid
- Samarbeid om felles infrastruktur for fornybar energi eller bærekraftinitiativer kan redusere kostnadene og forsterke effekten på tvers av bransjen.
Ved å redusere energiforbruket og gå over til bærekraftige metoder kan vinindustrien redusere sin innvirkning på klimaendringene og samtidig forbedre sin langsiktige økonomiske og miljømessige levedyktighet.
Avfall
Avfall er i bunn og grunn en ubrukt ressurs. Avfallshåndtering i vinindustrien spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å håndtere klimaendringene og fremme bærekraft. Biprodukter og avfall som genereres under vindyrking og vinproduksjon, kan ha betydelige miljøkonsekvenser hvis de ikke håndteres riktig, men bærekraftig avfallshåndtering kan også skape muligheter for ressursgjenvinning, energiproduksjon og reduserte karbonutslipp.
Avfallshåndteringens konsekvenser for klimaendringer og bærekraft
1. Utslipp av klimagasser fra organisk avfall
- Nedbrytning av organiske biprodukter: Druerester (skall, frø og stilker), bunnfall (sediment fra gjæring) og annet organisk avfall frigjør metan (en potent klimagass) hvis de brytes ned anaerobt i deponier.
- Transport: Avfall som ikke håndteres på riktig måte, må ofte transporteres til eksterne anlegg, noe som øker karbonutslippene.
2. Energibruk i avfallsbehandling
- Metoder for avfallsbehandling og avfallshåndtering, som forbrenning eller visse resirkuleringsprosesser, kan være energikrevende og bidra til vingårdens karbonfotavtrykk hvis det brukes fossilt brensel.
3. Vannforurensning
- Ubehandlet avløpsvann fra rengjøringsprosesser, gjæring og tapping kan forurense lokale vannforekomster, noe som indirekte påvirker karbonsykluser og økosystemets helse.
4. Indirekte utslipp
- Produksjon og avhending av emballasjematerialer, som glassflasker, korker og papp, bidrar til bransjens samlede klimagassutslipp.
5. Ressurseffektivitet
- Dårlig avfallshåndtering fører til tap av verdifulle ressurser, for eksempel næringsstoffer i organisk materiale, som kunne vært resirkulert eller gjenbrukt i vingårder eller andre næringer.
- Ineffektive metoder øker behovet for kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer, noe som bidrar til utarming av ressurser og miljøskader.
6. Omdømme og markedsetterspørsel
- Forbrukerne legger stadig større vekt på bærekraft, og vinprodusenter med dårlig avfallshåndtering risikerer å skade omdømmet og miste markedsandeler.
7. Overholdelse av regelverk
- Det kommer stadig strengere miljøforskrifter på verdensbasis, noe som krever at vinprodusenter håndterer avfall på en ansvarlig måte. Manglende overholdelse kan føre til bøter eller driftsrestriksjoner.
8. Operasjonelle kostnader
- Dårlig avfallshåndtering kan øke kostnadene for avfallshåndtering, miljøsanering og etterlevelse av lover og regler, spesielt for mindre vinprodusenter.
Bærekraftig avfallshåndtering i vinindustrien er avgjørende for å redusere klimagassutslippene, spare ressurser og sikre langsiktig økonomisk og miljømessig levedyktighet. Ved å omfavne prinsippene for sirkulær økonomi og innovative avfallspraksiser kan bransjen forvandle avfallsutfordringer til muligheter for klimatiltak og lederskap innen bærekraft.
Konklusjon
Vann, jordsmonn og biologisk mangfold er livsnerven i vindyrking og vinproduksjon. Hver av disse ressursene spiller en unik og sammenkoblet rolle for vinmarkens helse og vinens kvalitet. Samtidig krever vindyrking og vinproduksjon energi og genererer avfall. Ved å ta i bruk bærekraftige metoder og utnytte teknologi kan vinindustrien sikre at tilgangen på kritiske ressurser bevares for fremtidige generasjoner og redusere vinproduksjonens innvirkning på bærekraften, samtidig som den produserer eksepsjonelle viner som gjenspeiler essensen av det spesifikke terroiret.
2.3.2 Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker
Mengden vann som trengs for å produsere en flaske vin, kan variere avhengig av faktorer som beliggenhet, vinmarkspraksis og vintype. I gjennomsnitt går det med omtrent 632,2 liter vann for å produsere en 0,75- liters flaske vin. Dette inkluderer
- Grønt vann: Regnvann som infiltrerer jordsmonnet og er tilgjengelig for plantene i vekstsyklusen.
- Blått vann: Fersk overflatevann og grunnvann som brukes til vanning.
- Grått vann: Vann som trengs for å fortynne forurensende stoffer og håndtere avløpsvann.
|
Vannkategori |
L/750 ml flaske |
|
Grønt vann |
621.4 |
|
Blått vann |
3.4 |
|
Grått vann |
7.4 |
|
Totalt |
632.2 |
Det er viktig å merke seg at disse verdiene kan variere betydelig basert på spesifikke vinmarkspraksiser og regionale forhold.
Effektiv vannforvaltning og jordvernteknikker er avgjørende for bærekraftig vindyrking. Disse metodene forbedrer vannutnyttelsen, forhindrer jordforringelse og sikrer langsiktig produktivitet i vinmarkene. Her er noen vanlige teknikker:
Teknikker for vannforvaltning
1. Dryppvanning
- Hva det er: Et presist vanningssystem som leverer vann direkte til rotsonen til hver enkelt vinranke gjennom emittere – kan implementeres over og under jorden.
- Fordeler: Reduserer vannforbruket, forhindrer avrenning og minimerer fordampning (spesielt hvis det brukes under jorden). Dryppvanning kan redusere vannforbruket med opptil 50 % sammenlignet med tradisjonelle vanningsmetoder.
2. Underskuddsvanning
- Hva det er: Bevisst tilførsel av mindre vann enn vinplanten trenger for å kontrollere veksten og forbedre druekvaliteten.
- Fordeler: Øker smakskonsentrasjonen i druene, sparer vann og forbedrer vinstokkens motstandskraft.
3. Tørrdyrking
-
Hva det er: Noen vingårder baserer seg utelukkende på naturlig nedbør, en praksis som sparer vann, men som krever nøye utvelgelse av områder og klimatilpasning.
-
Fordeler: Tørrdyrking anses også å fremme vinstokkenes helse og motstandskraft. I tillegg kan vinstokker som ikke vannes, utvikle dypere røtter og dermed trekke ut mer næringsstoffer og mineraler fra jordsmonnet.
4. Planlegging av vanning
- Hva det er: Tidspunkt for vanning basert på jordfuktighet, værprognoser og vinplantenes vannbehov.
- Verktøy: Jordfuktighetssensorer, værstasjoner og fjernmålingsteknologi.
- Fordeler: Forhindrer overvanning og optimaliserer vannforbruket. Presisjonsdyrking kan spare opptil 65 % av vannforbruket i vinmarken.
5. Dekking (“Mulching”)
- Hva det er: Påføring av materialer (f.eks. halm, flis) rundt vinrankene for å holde på jordfuktigheten.
- Fordeler: Reduserer fordampning, modererer jordtemperaturen og undertrykker ugressvekst.
6. Oppsamling av regnvann
- Hva det er: Oppsamling og lagring av regnvann fra hustak eller vinmarker for vanning. Regnvannshøsting krever designhensyn og utstyr for oppsamling, lagring og transport av regnvann.
- Fordeler: Gir en ekstra vannkilde, reduserer avhengigheten av eksterne forsyninger.
7. Dekkvekster for vannretensjon
- Hva det er: Planting av vegetasjon mellom vinrankene for å forbedre jordas evne til å holde på vannet.
- Fordeler: Forbedrer infiltrasjonen, reduserer fordampningen, minimerer konkurransen om vannet og fremmer biologisk mangfold.
8. Regulert underjordisk vanning
- Hva det er: Bruk av nedgravde vanningsledninger for å levere vann under jordoverflaten.
- Fordeler: Reduserer fordampningen og sikrer at vannet når rotsonen effektivt.
9. Bruk av resirkulert vann
- Hva det er: Behandling og gjenbruk av avløpsvann fra vingården til vanning av vinmarkene. Behandling av avløpsvann krever ekstra utstyr og anlegg.
- Fordeler: Reduserer ferskvannsbehovet og fremmer en sirkulær vannøkonomi.
10. Keyline Water Management
- Hva det er: Denne teknikken innebærer å utforme landskapet slik at det fanger opp, lagrer og fordeler regnvann mer effektivt
- Fordeler: Forbedrer den naturlige vannsyklusen i vinmarken.
11. Smarte sensorer
- Hva det er: Jordfuktighetssensorer og enheter for klimaovervåking
- Fordeler: Bidrar til å optimalisere vanningsplanene og sørger for at vinrankene får riktig mengde vann til riktig tid. Avanserte sensorer reduserer vannforbruket med opptil 30 % ved hjelp av presis timing.
Å redusere klimaendringenes innvirkning på vannforvaltningen i vinindustrien
Strategier for avbøting og tilpasning
- Vannbesparende vanningsteknikker: Dryppvanning og regulert underskuddvanning kan optimalisere vannforbruket og samtidig opprettholde druekvaliteten.
- Forbedret vinmarkdesign: Utforming av vinmarker for å maksimere naturlig vannretensjon, for eksempel ved hjelp av terrasser eller jordforbedringer.
- Bruk av tørkeresistente sorter: Planting av druesorter som krever mindre vann eller er mer motstandsdyktige mot tørke, spesielt i et varmere klima.
Eksempler på tørkeresistente druesorter
Grenache (Garnacha)
● Trives i tørre og halvtørre områder.
● Dyrkes ofte i Sør-Frankrike, Spania og deler av Australia.
Syrah (Shiraz)
● Fungerer godt i varme og tørre klimaer.
● Mye plantet i Rhônedalen og Australia.
Zinfandel/Primitivo
● Kjent for sin motstandsdyktighet under tørre forhold.
● Dyrkes i California og Sør-Italia.
Tempranillo
● Den er hjemmehørende i Spania og tåler tørt klima.
● Populær i Rioja og Ribera del Duero.
Mourvèdre (Monastrell)
● En middelhavssort som tåler varme og tørke.
● Vanlig i Spania og Sør-Frankrike.
Carignan
● Tilpasset tørt klima med jordsmonn med lav fruktbarhet.
● Finnes i Spania, Frankrike og Nord-Afrika.
Cinsault
● Kjent for sin tørketoleranse og egnethet i tørre områder.
● Dyrkes ofte i Sør-Frankrike og Sør-Afrika.
Assyrtiko
● Innfødt i Hellas.
● Den egner seg godt i varme, tørre klimaer og er kjent for sine sprø, mineraldrevne viner.
Touriga Nacional
● Innfødt i Portugal.
● Tørkeresistent og brukes ofte i produksjonen av portvin.
Aglianico
● Innfødt i Sør-Italia.
● Kjent for sine dype røtter og evne til å tåle tørre forhold.
● Resirkulering og gjenbruk av vann: Bruk av renset avløpsvann til vanning og andre prosesser på vingården. Vannresirkuleringssystemer kan spare opptil 70 % av vannet som brukes i vingårdens drift.
● Samarbeid og forskning: Bransjeomfattende innsats for å utvikle beste praksis for vannforvaltning og dele ressurser mellom produsenter.
Ved å ta tak i disse utfordringene på en proaktiv måte kan vinindustrien redusere klimaendringenes innvirkning på vannforbruket og sikre langsiktig bærekraft.
Bransjeomfattende innsats for bedre vannforvaltning
Det finnes flere bransjeomfattende tiltak som tar sikte på å utvikle beste praksis for vannforvaltning og dele ressurser mellom vinprodusenter:
1. Porto-protokollen
Dette initiativet fokuserer på å fremme bærekraftig praksis i vinindustrien, inkludert effektiv vannforvaltning. Det oppmuntrer til gjenbruk av renset avløpsvann til vanning og til å ta i bruk avanserte vanningsteknikker som dryppvanning og jordfuktighetssensorer.
2. European Water Stewardship (EWS) - Europa
European Water Stewardship (EWS)-standarden gir et rammeverk for bærekraftig vannforvaltning i ulike bransjer, deriblant vinproduksjon. Viktige aspekter inkluderer:
- Vannrevisjoner: Gjennomføre omfattende vannrevisjoner for å vurdere vannforbruket og identifisere forbedringsmuligheter.
- Retningslinjer for beste praksis: Retningslinjer og verktøy for effektiv vannbruk, rensing av avløpsvann og resirkulering av vann.
- Sertifisering: Tilbyr sertifisering til vinprodusenter som oppfyller EWS» standarder for bærekraftig vannforvaltning.
3. Høynivågruppen for vinpolitikk i EU
Denne gruppen, som har fått støtte fra Europakommisjonen, har kommet med politiske anbefalinger for å øke bærekraften og robustheten i vinsektoren. Anbefalingene omfatter tiltak for å tilpasse vinproduksjonen til etterspørselen, øke motstandsdyktigheten mot klimautfordringer og støtte innovasjon innen vannforvaltning.
4. Det australske vinforskningsinstituttet (AWRI)
AWRI tilbyr ressurser og driver forskning på vannforvaltning i vindyrking. De tilbyr veiledning om utvikling av vannforvaltningsplaner, optimalisering av vannforbruk og forbedring av vanningssystemer.
5. Samarbeid mellom vitenskap og industri
Forskningssamarbeid mellom universiteter og vinindustrien bidrar til å utvikle og dele beste praksis for vannforvaltning. Samarbeidet fokuserer på å integrere teknisk og relasjonell kompetanse for å forbedre ressurseffektivitet og bærekraft.
Casestudier - Vannforvaltningsteknikker
Regionale tilnærminger for bedre vannforvaltning
Siden vann er en felles ressurs, krever en effektiv forvaltning av den en helhetlig, regional tilnærming. I tillegg påvirker tiltak oppstrøms brukerne nedstrøms, og derfor er det klokt å ta i bruk en samarbeidende og koordinert regional tilnærming. Her er noen eksempler på regionale tilnærminger for bedre vannforvaltning:
- Napa Valley i California: Vingårdene i Napa Valley opplever stadig større vannmangel på grunn av langvarig tørke. Mange har tatt i bruk dryppvanning og oppsamling av regnvann for å spare på vannet. Noen eksperimenterer også med tørkeresistente druesorter.
- Sør-Australia: Vinindustrien i Sør-Australia har innført omfattende metoder for vannforvaltning, blant annet bruk av resirkulert vann til vanning og avanserte systemer for overvåking av jordfuktigheten. Disse tiltakene bidrar til å dempe konsekvensene av redusert vanntilgang
- Toscana, Italia: Vingårder i Toscana tilpasser seg klimaendringene ved å justere vanningsplanene og bruke dekkvekster for å holde på fuktigheten i jorda. Denne praksisen bidrar til å opprettholde vinplantenes helse og druekvaliteten til tross for økende temperaturer og mindre nedbør.
Individuelle tilnærminger for bedre vannforvaltning
Likevel er det de enkelte vingårdene som bruker vannforvaltningspraksiser som kan være til fordel for regionen som helhet. Her er noen eksempler på forbedret vannforvaltningspraksis på vingårder:
- Penley Estate, Australia: Penley Estate bruker avansert teknologi til å overvåke jordsmonn og vannstatus i vinrankene, noe som gjør det enklere å ta informerte beslutninger om vanning. De bruker EM38-kartlegging og dronebilder fra luften for å identifisere områder med ulikt vekstpotensial. Jordfuktighetssonder og infrarøde sensorer brukes til å optimalisere vanningen, noe som resulterer i betydelige vannbesparelser.
- Cape Mentelle Vineyards, Australia: Cape Mentelle Vineyards fokuserer på å redusere produksjonen av avløpsvann og forbedre effektiviteten i vannforbruket. De har implementert prosesser for rensing av avløpsvann og resirkulering for å minimere miljøpåvirkningen. Vingården har også som mål å bli økologisk sertifisert for alle vinmarkene sine.
- eVineyard i California, USA: eVineyard, i samarbeid med Vinduino, bruker IoT-enheter (Internet of Things) til måling av jordfuktighet og vanningskontroll. Denne teknologien har bidratt til å spare 10-30 % av vanningsvannet på vingårdene, samtidig som druekvaliteten forbedres. Helautomatiske vanningssystemer har vist seg å gi de største vannbesparelsene.
2.3.3 Styring av jordsmonnets helse
Jordsmonnets helse er avgjørende for å dyrke druer av høy kvalitet og for å sikre bærekraftig vindyrking, spesielt i et klima i endring. Denne modulen tar for seg viktige jordvernteknikker og strategier for en robust jordforvaltning i et klima i endring.
Teknikker for jordvern
1. Dekkavling
- Hva det er: Planting av gress, belgfrukter eller annen vegetasjon mellom vinrankene.
- Fordeler: Forhindrer erosjon, øker mengden organisk materiale, forbedrer jordstrukturen og fremmer biologisk mangfold.
Dekkavling i vindyrking
Dekkavling er en verdifull praksis i vindyrking som gir mange fordeler for jordhelsen. Her er noen av de viktigste måtene dekkvekster forbedrer jordhelsen på:
1. Erosjonskontroll
Dekkvekster bidrar til å forhindre jorderosjon ved å gi et jorddekke som beskytter jorden mot vind- og vannerosjon. Røttene deres bidrar til å binde jorden, noe som reduserer risikoen for jordtap, spesielt i skråninger og under kraftig regnvær.
2. Forbedret jordstruktur
Røttene til dekkvekster skaper kanaler i jorden, noe som forbedrer jordstrukturen og porøsiteten. Dette forbedrer vanninfiltrasjonen og reduserer overflateavrenningen, slik at mer vann når frem til vinrøttene.
3. Økt organisk materiale
Etter hvert som dekkvekstene vokser og brytes ned, tilfører de organisk materiale til jorda. Dette organiske materialet forbedrer jordens fruktbarhet, vannholdende kapasitet og mikrobiell aktivitet. Det bidrar også til å skape en mer stabil jordstruktur.
4. Næringsstoffkretsløp
Dekkvekster kan fange opp og resirkulere næringsstoffer som ellers ville gått tapt gjennom utvasking. For eksempel kan belgvekster som brukes som dekkvekster fiksere nitrogen fra atmosfæren og berike jorden med dette viktige næringsstoffet. Når dekkvekstene brytes ned, frigjør de disse næringsstoffene tilbake til jorda, slik at de blir tilgjengelige for vinrankene.
5. Undertrykkelse av ugress
Dekkvekster konkurrerer med ugresset om lys, vann og næringsstoffer, noe som reduserer ugressveksten. Dette kan redusere behovet for ugressmidler og manuell luking, noe som bidrar til et sunnere økosystem i vinmarken.
6. Økt biologisk mangfold
Dekkvekster støtter et mangfold av jordorganismer, inkludert nytteinsekter, meitemark og mikrober. Dette biologiske mangfoldet bidrar til å skape et balansert økosystem som kan regulere skadedyr og sykdommer på en naturlig måte, noe som reduserer behovet for kjemiske sprøytemidler.
7. Forbedret vannforvaltning
Dekkvekster holder bedre på jordfuktigheten ved å redusere fordampingen og øke vanninfiltrasjonen. Dette bidrar til å opprettholde jordfuktigheten, spesielt i tørre perioder, og kan redusere behovet for vanning.
8. Temperaturregulering
Dekkvekster kan bidra til å moderere jordtemperaturen ved å gi skygge og redusere jordens eksponering for direkte sollys. Dette kan beskytte vinrøttene mot ekstreme temperatursvingninger og forbedre den generelle helsen til vinrankene.
Ved å innlemme dekkvekster i vinmarksdriften kan vinbøndene forbedre jordhelsen, øke vinproduktiviteten og fremme et mer bærekraftig og motstandsdyktig økosystem i vinmarken.
Egnede dekkvekster i vindyrking
Her er noen av de beste typene dekkvekster for vingårder:
1. Belgvekster
Belgvekster er populære dekkvekster fordi de kan fiksere nitrogen fra atmosfæren og berike jorden med dette viktige næringsstoffet. Vanlige belgfrukter som brukes i vinmarker inkluderer:
- Kløver (Trifolium ): Rødkløver, hvitkløver og underjordisk kløver brukes ofte. De forbedrer jordstrukturen, tilfører organisk materiale og støtter nyttige insekter.
- Vikke (Vicia ): Hårvikke og vanlig vikke er utmerkede nitrogenfiksere og gir et godt bunndekke for å hindre erosjon.
- Åkererter (Pisum sativum): Disse brukes ofte i kjøligere klima og kan tilføre betydelig nitrogen til jorden.
2. Gress
Gress er effektivt når det gjelder å forhindre jorderosjon, forbedre jordstrukturen og gi et fast underlag for vinmarken. Vanlige gressarter er blant annet
- Raigras (Lolium ): Ettårig og flerårig raigras er mye brukt på grunn av sin raske etablering og evne til å forbedre jordstrukturen.
- Bygg (Hordeum vulgare): Bygg er et godt valg for erosjonsbekjempelse og kan brukes som dekkvekst om vinteren.
- Havre (Avena sativa): Havre er effektiv til å undertrykke ugress og forbedre jordens organiske materiale.
3. Brassica
Brassica brukes for sin evne til å slå dype røtter, noe som bidrar til å bryte opp komprimert jord og forbedre vanninfiltrasjonen. De har også biofumigantiske egenskaper som kan undertrykke jordbårne skadedyr og sykdommer. Vanlige brassicas inkluderer:
- Sennep (Sinapis alba): Sennepsavlinger kan bidra til å kontrollere nematoder og forbedre jordhelsen.
- Reddik (Raphanus sativus): Daikon-reddik er kjent for sin dype pålerot, som bidrar til å redusere jordpakking og forbedre jordstrukturen.
1. Bokhvete (Fagopyrum esculentum)
Bokhvete er en rasktvoksende dekkvekst som er utmerket til å undertrykke ugress og tiltrekke seg nytteinsekter. Den brukes ofte som dekkvekst om sommeren og kan forbedre jordens organiske materiale.
2. Innfødt gress og villblomster
Innlemming av stedegent gress og ville blomster kan øke det biologiske mangfoldet og støtte lokale økosystemer. Disse plantene gir leveområder for insekter og dyreliv, forbedrer jordsmonnet og tilfører vinmarken estetisk verdi.
3. Blandinger
Å bruke en blanding av ulike dekkvekster kan gi flere fordeler. En blanding av belgvekster og gress kan for eksempel forbedre jordens fruktbarhet, struktur og erosjonskontroll. Blandinger kan også øke det biologiske mangfoldet og gi et mer robust dekkvekstsystem.
Overveielser for valg av dekkvekster
Når du velger dekkvekster til en vinmark, bør du ta hensyn til følgende faktorer:
- Klima og jordsmonn: Velg dekkvekster som passer godt til det lokale klimaet og jordforholdene
- Mål for vinmarken: Bestem de primære målene for bruk av dekkvekster, for eksempel nitrogenfiksering, erosjonsbekjempelse, ugressbekjempelse eller forbedring av biologisk mangfold.
- Forvaltningspraksis: Vurder hvordan dekkvekstene skal skjøttes, inkludert planting, klipping og innarbeiding i jorda.
https://aggie-horticulture.tamu.edu/vitwine/2018/09/17/cover-crops-for-vineyard-floormanagement/
https://www.evineyardapp.com/blog/2016/11/23/cover-cropping-alternative-to-herbicide-usein-the-vineyard/
https://www.regenerativeviticulture.org/toolkit/cover-crops/
2. Konturplanting
- Hva det er: Å justere radene med vinranker langs markens naturlige konturer.
- Fordeler: Reduserer avrenning og erosjon i skråninger ved å bremse vannstrømmen.
3. Terrassering
- Hva det er: Å lage avtrappede nivåer i bratte skråninger for å redusere jorderosjon.
- Fordeler: Minimerer vannavrenning og stabiliserer jordsmonnet i kupert terreng.
4. Ingen eller redusert jordbearbeiding
- Hva det er: Minimering av jordforstyrrelser under skjøtsel av vinmarken.
- Fordeler: Bevarer jordstrukturen, holder på fuktigheten og reduserer risikoen for erosjon.
5. Mulking
- Hva det er: Påføring av organisk materiale på jordoverflater.
- Fordeler: Beskytter mot erosjon, holder på fuktigheten i jorden og tilfører organisk materiale over tid.
6. Kompost og organiske tilsetningsstoffer
- Hva det er: Innlemming av kompost, gjødsel eller organiske rester i jorden.
- Fordeler: Forbedrer jordens fruktbarhet, forbedrer strukturen og øker vannholdingskapasiteten
7. Vindskjermer og buffere
- Hva det er: Planting av trær eller busker rundt vinmarker for å redusere vinderosjon.
- Fordeler: Beskytter matjorda og skaper habitater for nyttige arter.
8. Konstruksjoner for erosjonskontroll
- Hva det er: Installering av siltfeller, sperredammer eller infiltrasjonsgrøfter for å bremse vannstrømmen og fange opp sediment.
- Fordeler: Forhindrer jordtap og forbedrer.
9. Vekstskifte og biologisk mangfold
- Hva det er: Roterende dekkvekster eller integrering av ulike plantearter.
- Fordeler: Reduserer skadedyrtrykket, forbedrer jordhelsen og forhindrer utarming av næringsstoffer.
10. Testing og overvåking av jordsmonn
- Hva det er: Regelmessig vurdering av jordsmonnets sammensetning, fuktighetsnivå og komprimering.
- Fordeler: Muliggjør målrettede tiltak for jordvern og optimal vinhelse.
Integrerte jordvernteknikker
1. Skogslandbruk
- Kombinere vinmarker med beplantning av trær eller busker for å stabilisere jordsmonnet og skape mikroklima.
- Podcast-episode å lytte til: Vin for vanlige folk Podcast – Ep. 432: Agroforestry – Et svar på vinens største miljøutfordringer
2. Presisjonsjordbruk
- Bruk av GPS-kartlegging, droner og sensorer for å overvåke jordhelse og vannbehov, noe som muliggjør stedsspesifikk forvaltning.
3. Samlplanting
- Planting av tilleggsvekster ved siden av vinrankene for å forbedre jordhelsen og redusere erosjon.
Fordelene med disse teknikkene
● Miljøvennlig: Redusert vannsvinn, bedre jordhelse og økt biologisk mangfold.
● Økonomisk: Lavere kostnader til vann, gjødsel og erosjonsbekjempelse på lang sikt.
● Motstandsdyktighet mot klimaendringer: Økt evne til å motstå tørke, flom og andre ekstreme værhendelser.
Ved å ta i bruk disse teknikkene bidrar man til å sikre vinmarkenes bærekraft og produktivitet, samtidig som man reduserer miljøpåvirkningen.
Strategier for robust jordforvaltning i et klima i endring
1. Forbedring av organisk materiale i jorda
- Bruk kompost, kompostdekke og grønngjødsel for å forbedre jordstrukturen, vannretensjonen og næringsomsetningen.
- Fremme karbonbinding for å redusere utslippene av klimagasser.
2. Innføring av konserveringsmetoder
- Bruk dekkvekster for å beskytte mot erosjon, forbedre jordfruktbarheten og fremme biologisk mangfold.
- Bruk minimal eller ingen jordbearbeiding for å redusere forstyrrelser og opprettholde jordhelsen.
3. Tiltak for erosjonskontroll
- Bruk terrasser, konturplanting og buffersoner for å hindre jorderosjon i vinmarker som skråner.
- Bruk bunndekke eller vegetasjon mellom radene for å stabilisere jordsmonnet.
4. Forbedret vannforvaltning
- Optimaliser vanningspraksisen for å forhindre vannlogging, opphopning av saltholdighet og ineffektiv vannbruk.
- Invester i teknologi for overvåking av jordfuktighet for å skreddersy vanntilførselen til vinmarkens behov.
5. Håndtering av saltinnhold i jordsmonnet
- Bruk gips eller organisk materiale for å håndtere saltholdig jord og opprettholde produktiviteten.
- Fremme effektive vanningssystemer for å minimere saltakkumulering.
6. Overvåking og forskning
- Gjennomfør regelmessige jordprøver for å overvåke endringer i pH, saltholdighet, organisk materiale og næringsnivåer.
- Invester i forskning for å utvikle nye metoder og verktøy for klimatilpasset jordforvaltning.
Ved å prioritere en robust jordforvaltning kan vindyrkingsindustrien tilpasse seg klimaendringene og samtidig opprettholde produktivitet og bærekraft.
Casestudier - Fremme av jordsmonnets helse
Vingårder som implementerer jordhelse- og jordvernmetoder
Her er noen eksempler på vingårder som har implementert jordhelse- og jordvernmetoder:
- Bonterra Vineyards, USA: Bonterra er kjent for sine økologiske dyrkingsmetoder, blant annet bruk av dekkvekster for å forbedre jordhelsen, redusere erosjon og øke det biologiske mangfoldet. De bruker også kompostering og minimal jordbearbeiding for å opprettholde jordstrukturen og
- Château de Seguin, Frankrike: Denne vingården praktiserer biodynamisk jordbruk, noe som innebærer bruk av naturlige komposter og preparater for å forbedre De unngår også syntetiske kjemikalier og fokuserer på å opprettholde et balansert økosystem i vinmarkene.
- Yealands Estate, New Zealand: Yealands Estate bruker en kombinasjon av dekkvekster, kompostering og redusert jordbearbeiding for å forbedre jordhelsen. De bruker også integrert skadedyrbekjempelse for å redusere behovet for kjemiske innsatsfaktorer.
- Montes Winery, Chile: Montes Winery fokuserer på bærekraftig vindyrking, inkludert bruk av dekkvekster, kompostering og De overvåker også jordsmonnet regelmessig for å sikre langsiktig bærekraft.
- Château Margaux i Frankrike: Denne prestisjefylte vingården benytter seg av bærekraftige jordforvaltningsmetoder, som for eksempel dekkdyrking, kompostering og redusert jordbearbeiding. De fokuserer også på å opprettholde et sunt mikrobiom i jordsmonnet for å fremme vinplantenes helse og druenes kvalitet.
- Chateau Maris, Frankrike; Planter trær og busker rundt vinmarkene for å forbedre jordstabiliteten og det biologiske mangfoldet, og fokuserer på permakulturprinsipper for å integrere vinmarken med det naturlige økosystemet.
- Silver Oak Cellars, USA: Innfører pollinatorhager og treplanting for å forbedre økosystemtjenester og jordvern.
- Bonterra Organic Vineyards, USA: En ledende aktør innen regenerativt landbruk, som bruker kompost, dekkvekster og beitedyr for å binde karbon og gjenoppbygge jordsmonnet. Vingården bruker rotasjonsbeite med sauer for å bekjempe ugress og gjødsle naturlig.
- Robert Mondavi Winery, USA: Bruker droneteknologi til å overvåke jordsmonnet og optimalisere driften av vinmarkene. Tilfører kompost og dekkvekster i varierende mengde basert på jordsmonnskart.
- Penfolds, Australia: Utnytter GIS og fjernmåling for å identifisere jordsmonnvariasjoner og målrette jordforvaltningspraksis.
2.3.4 Energistyring
I gjennomsnitt går det med ca. 0,6 kWh energi til å produsere en 750 ml flaske vin. 0,6 kWh tilsvarer energiforbruket til en bærbar datamaskin som brukes i 10 timer, eller energiforbruket til et energieffektivt kjøleskap i én dag. Her er en oversikt over energiforbruket som trengs for å produsere en 750 ml flaske vin:
- Landbruksfasen: Energibruk forekommer i aktiviteter som gjødsling, jordbearbeiding, beskjæring og innhøsting. Disse prosessene involverer ofte bruk av fossilt brensel og petrokjemikalier for å drive maskinene som bistår disse aktivitetene.
- Produksjonsfasen: Denne fasen omfatter knusing av druer, gjæring, pressing, pakking og tapping på flaske. Over 50 % av det totale energiforbruket skjer under pressingen og gjæringen, som krever nøye temperaturkontroll og trykkstyring.
Det finnes flere metoder for energistyring som ofte brukes i vindyrking og vinproduksjon for å spare energi:
1. Energirevisjoner: Regelmessige energirevisjoner bidrar til å identifisere områder der det sløses med energi, og muligheter for forbedringer. Dette innebærer en grundig kartlegging av det nåværende energiforbruket og utvikling av tiltak for å redusere det.
2. Effektive kjølesystemer: Kjøling er en av de mest energikrevende prosessene i vinproduksjon. Ved å bruke moderne, høyeffektive kjølesystemer og optimalisere driften av dem kan man redusere energiforbruket betydelig.
3. Solenergi: Installering av solcellepaneler for å generere fornybar energi kan kompensere for en betydelig del av energiforbruket i vingårdens drift.
4. LED-belysning: Ved å bytte ut tradisjonell belysning med energieffektive LED-lys reduseres strømforbruket og energikostnadene.
5. Energieffektivt utstyr: Oppgradering til moderne, energieffektivt utstyr for oppgaver som tapping, gjæring og lagring kan føre til betydelige energibesparelser.
6. Varmegjenvinningssystemer: Implementering av varmegjenvinningssystemer for å fange opp og gjenbruke varme som genereres under gjæring og andre prosesser, kan forbedre energieffektiviteten.
7. Smart vanning: Bruk av smarte vanningssystemer som optimaliserer vannforbruket basert på sanntidsdata, kan redusere energibehovet til pumping og distribusjon.
8. Elektrifisering av kjøretøy: Bruk av elektriske traktorer og andre kjøretøy reduserer behovet for fossil energi.
9. Bærekraftig bygningsdesign: Ved å designe vingårdsbygninger med tanke på energieffektivitet, for eksempel ved å bruke riktig isolasjon og naturlig belysning og ventilasjon, kan man redusere behovet for oppvarming og kjøling.
10. Opplæring av ansatte: Opplæring av de ansatte i energisparing og oppmuntring til energibevisst atferd kan bidra til en generell energireduksjon.
Fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, blir i økende grad integrert i vindyrking for å fremme bærekraft og redusere karbonavtrykket fra vinproduksjon. Her er noen eksempler:
Solenergi
- Agrivoltaikk: Denne innovative tilnærmingen kombinerer landbruk og Sun’Agri i Frankrike har for eksempel implementert agrivoltaiske systemer i vinmarker, der solcellepaneler gir skygge til vinstokkene. Dette reduserer vannbehovet med 12-34 % under hetebølger og kan forbedre druekvaliteten ved å øke antocyanene og surhetsgraden.
- Solcellepaneler på vingårdens tak: Mange vingårder installerer solcellepaneler på taket for å generere fornybar energi til driften. Dette bidrar til å kompensere for energiforbruket og redusere avhengigheten av ikke-fornybare kilder.
Vindkraft
- Vindturbiner: Noen vingårder har installert vindturbiner for å utnytte vindenergi til å dekke strømbehovet sitt. Dette er spesielt effektivt i vindfulle områder og kan redusere vingårdens karbonavtrykk betraktelig.
- Samfunnsprodukter for fornybar energi: I noen regioner deltar vingårder i fellesprosjekter for fornybar energi, der flere interessenter deler fordelene ved fornybar elektrisitet. Ved å delta i lokale prosjekter for fornybar energi kan vinprodusentene minimere karbonavtrykket sitt og samtidig optimalisere bruken av vinmarkene (for eksempel ved å bruke dem til vindyrking i stedet for å installere vindmøller).
Fordelene med fornybar energi i vindyrking
-
Redusert karbonfotavtrykk: Ved å bruke fornybare energikilder kan vinprodusenter redusere klimagassutslippene sine betydelig.
-
Uavhengighet av energi: Fornybare energisystemer, spesielt når de kombineres med energilagringskapasitet, kan gi vingårder en viss grad av energiuavhengighet, noe som reduserer sårbarheten deres for svingninger i energiprisene.
-
Kostnadsbesparelser: Over tid kan investeringen i fornybar energi føre til kostnadsbesparelser på strømregningen.
-
Bærekraft: Integrering av fornybar energi er i tråd med de bredere målene for bærekraftig vindyrking, som fremmer miljøforvaltning og langsiktig levedyktighet. Det er også i tråd med trender i forbrukeratferd – som favoriserer bærekraftige og miljøbevisste produkter og praksiser.
Agrovoltaikk i vindyrking - en casestudie
Et bemerkelsesverdig eksempel på bruk av agrovoltaikk i vindyrking er vingården Nidolères i Tresserre, som ligger i departementet Pyrénées-Orientales i Sør-Frankrike. I 2018 installerte Sun’Agri, en fransk spesialist på solcelleanlegg i landbruket, et pilotanlegg på 7,5 hektar vinmark. Solcelleanlegget genererer rundt 5 MW ren energi, noe som er nok til å forsyne rundt 4 000 husholdninger med strøm. Her kan du se hvordan de implementerte det:
1. Solcellepaneler: Gården har installert 7800 solcellepaneler, plassert fem meter over vinrankene. Disse panelene gir skygge til vinrankene, beskytter dem mot for mye sollys og reduserer fordampingen av vann.
2. Dynamisk kontroll: Panelene styres av en AI-algoritme som justerer hellingen basert på sanntidsdata, inkludert solskinn, vannbehov og værforhold. Dette sikrer optimal skyggelegging og energiproduksjon.
3. Resultater: De skyggelagte vinstokkene viste bedre vekst under hetebølger, med en reduksjon i vannbehovet på 12-34 %. I tillegg hadde druene en høyere konsentrasjon av antocyaner (røde pigmenter) og syre, noe som forbedret vinenes kvalitet
2.3.5 Avfallshåndtering
Vinproduksjonen genererer avfall, først og fremst fra prosessering av druer og vinfremstilling. Totalt sett ender rundt 30 % av vekten av druene som brukes, opp som avfall. Her er en oversikt over de viktigste typene avfall som genereres:
- Druepresserester: Dette omfatter skall, frø og stilker som blir til overs etter at druene er presset. Druerester kan utgjøre 25-45 % av den totale vekten av druene som brukes.
- Druestengler: Disse fjernes under avstilkingsprosessen og utgjør 2,5-7,5 % av druenes totale vekt.
- Beskjæring av vinranker: Avfallet som genereres ved beskjæring av vinstokkene, som i gjennomsnitt er på rundt 5 tonn per hektar.
- Lester: Sedimentet som dannes på bunnen av gjæringstanken, og som består av død gjær, drueskall, frø og stilker. Dette kan utgjøre 3,5-8,5 % av det totale avfallet i vinfremstillingsprosessen.
I tillegg til avfall fra produksjon og gjæring av druer, oppstår det også andre typer avfallsprodukter i vingården:
- Vedlikehold: Vedlikeholdsoperasjoner som rengjøring genererer avfallsprodukter som: plast, emballasje, rengjøringskluter, spray og løsemidler, personlig verneutstyr. Vedlikeholdsoperasjoner som reparasjon og renovering genererer avfallsprodukter som: oljer, maling, lim, lamper, batterier, metaller.
- Produksjon og logistikk: Aktiviteter som tapping og klargjøring for frakt genererer avfallsprodukter som papp, papir, glass, plast, blekk og lim (til lukking av esker), korker og trevirke (i tilfelle defekte paller).
Avfallsproduktene som oppstår i vinproduksjonsprosessen, kan brukes til ulike formål, for eksempel kompostering, dyrefôr eller til og med produksjon av andre produkter som grappa, druekjerneolje og hudpleieprodukter. I tillegg kan avfallsreduksjon, gjenbruk og resirkulering implementeres i vinproduksjonen.
- Kompostering av druerester: Druerester, som inkluderer skall, frø og stilker, kan komposteres for å lage organisk gjødsel. Dette reduserer avfallet og tilfører verdifulle næringsstoffer til jorden.
- Vinrester til dyrefôr: Vinrester, bunnfallet som blir igjen etter gjæring, kan bearbeides og brukes som dyrefôr. På denne måten gjenbrukes avfallet og blir en bærekraftig fôrkilde.
- Rensing av avløpsvann: Vinprodusenter kan rense avløpsvannet ved hjelp av biologiske, fysiokjemiske eller avanserte Behandlet vann kan gjenbrukes til vanning, noe som reduserer behovet for ferskvann. En annen måte å rense avløpsvann på er ved hjelp av konstruerte våtmarker. Disse våtmarkene fungerer som karbonsluk og bidrar til å bryte ned organisk materiale.
- Modulære systemer for rensing av avløpsvann: Prefabrikkerte rensesystemer kan installeres for å rense avløpsvann mer effektivt enn tradisjonelle Disse systemene er kostnadseffektive og har et mindre fotavtrykk.
- Anaerob fordøyelse: Organisk avfall, som druerester og beskjæringsavfall, kan behandles i anaerobe råtnetanker for å produsere Denne fornybare energikilden kan brukes til å drive vingården.
- Resirkulering av emballasje: Vinprodusenter kan implementere resirkuleringsprogrammer for glassflasker, papp og andre emballasjematerialer for å redusere mengden avfall som sendes til deponi.
Figure 1: The Plan-Do-Check-Act Cycle
Avfallsrevisjon og handlingsplan
I bunn og grunn representerer avfall uutnyttede ressurser. Derfor er det viktig å identifisere hvilke deler av produksjonsprosessen som genererer avfall, hvorfor det genereres avfall, og hvilke mengder og typer avfall som genereres på hvert trinn. For å identifisere dette gjennomføres det vanligvis en avfallsrevisjon. Etter at avfallsrevisjonen er gjennomført, utarbeides det en handlingsplan basert på funnene fra revisjonen. Prosessen følger vanligvis PDCA- metoden (Plan-Do-Check-Act).
Når det gjelder avfallshåndtering, innebærer PDCA-trinnene:
Planlegge: Fastsett mål for avfallshåndtering og identifiser hvilke typer og mengder avfall som genereres i hvert trinn av vinproduksjonsprosessen.
Gjør: Utform en handlingsplan med tiltak og intervensjoner for å nå de definerte målene for avfallshåndtering.
Kontroller: Gjennomgå gjennomføringen av tiltak og intervensjoner fra handlingsplanen og kontroller fremdriften mot de definerte målene for avfallshåndtering.
Handle: Prioriter gjennomføringen av de tiltakene og intervensjonene som gir best resultater, og revider handlingsplanen basert på resultatene av gjennomgangen av gjennomføringen.
Mal for avfallsrevisjon for en vingård
1. Planlegging og forberedelser
- Sett sammen et team: Sett sammen et team bestående av representanter fra ulike avdelinger (f.eks. vindyrking, vinproduksjon, vedlikehold).
- Definer målene: Bestem de spesifikke målene for revisjonen (f.eks. identifisere avfallsstrømmer i hvert prosesstrinn, kvantifisere avfall og avfallstyper, finne muligheter for avfallsreduksjon).
2. Identifisering av avfallsstrømmer
- Identifiser avfallstyper: Kategoriser avfallet som genereres (f.eks. druerester, stilker, emballasjematerialer, avløpsvann) på hvert prosesstrinn.
- Kartlegg avfallsstrømmen: Spor avfallets bevegelse fra produksjon til deponering.
3. Kvantifisering av avfall
o Samle inn data: Mål volumet og vekten av hver avfallstype over en bestemt periode.
o Registrer funnene: Dokumenter dataene i et strukturert format (f.eks. et regneark).
4. Analyse av data
- Analyser trender: Identifiser mønstre og trender i avfallsmengden.
- Vurder konsekvensene: Evaluer de miljømessige og økonomiske konsekvensene av avfallet, inkludert kostnader for avfallshåndtering/behandling.
5. Rapportering og anbefalinger
- Utarbeide en rapport: Oppsummer funnene, fremhev viktige forbedringsområder og foreslå anbefalinger.
- Del funnene: Presentere rapporten for interessenter (f.eks. andre ansatte på vingården, eiere, andre fagfolk fra vinindustrien, miljøorganisasjoner) og diskutere mulige tiltak.
Handlingsplan for å implementere funnene fra avfallsrevisjonen
1. Gjennomgang av revisjonsfunn
o Diskuter resultatene: Hold et møte med revisjonsteamet og interessentene for å gå gjennom funnene.
o Prioriter tiltak: Identifiser de mest kritiske områdene for avfallsreduksjon for å oppfylle de fastsatte prioriteringene for avfallshåndtering.
2. Utvikle en handlingsplan
o Sett deg mål: Sett deg klare, målbare mål for avfallsreduksjon (f.eks. å redusere avfallsmengden fra druerester med 20 % i løpet av ett år).
o Utvikle overvåkningsmekanismer: Gi en tydelig beskrivelse av hvordan gjennomføringen av hvert mål skal overvåkes og av hvem.
3. Implementere strategier for avfallsreduksjon
- Identifiser relevante strategier for avfallsreduksjon i tråd med målene for avfallshåndtering. Slike fremgangsmåter kan omfatte:
– Kompostering: Implementere komposteringsprogrammer for druerester og annet organisk avfall.
– Gjenvinning: Sett opp resirkuleringsprogrammer for emballasje og andre resirkulerbare materialer.
– Redusere/forebygge avfall: Identifiser områder der avfallsmengden kan reduseres/forebygges helt ved hjelp av optimaliserte produksjonsmetoder.
– Rensing av avløpsvann: Invester i systemer for rensing av avløpsvann for å resirkulere vann til vanning. - Tildel ansvarsområder: Utpek teammedlemmer som er ansvarlige for å iverksette spesifikke tiltak.
- Vurdere kostnadene ved å implementere avfallsreduksjonsstrategiene: Vurder om det vil være behov for ekstra finansiering for å gjennomføre avfallsreduksjonsstrategiene. Hvis noen av strategiene medfører kostnader, bør du vurdere kostnadseffektiviteten til avfallsreduksjonsstrategiene og prioritere implementeringen av de mest kostnadseffektive.
- Opplæring av ansatte: Informer de ansatte om handlingsplanen for avfallshåndtering. Gi de ansatte opplæring i avfallsreduksjon og riktig sortering av avfall.
4. Overvåk fremdriften
- Følg med på målingene: Overvåk regelmessig avfallsmengden og sammenlign den med grunnlagsdata og de fastsatte målene for avfallshåndtering.
- Juster strategiene: Gjør justeringer i handlingsplanen basert på fremdrift og tilbakemeldinger.
5. Rapporter og feire suksesser
- Dokumenter fremgang: Før detaljert oversikt over avfallsreduksjonstiltak og resultater (f.eks. ved å utarbeide en årlig rapport om gjennomføringen av handlingsplanen).
- Feire prestasjoner: Anerkjenn og feir milepæler og suksesser for å motivere til fortsatt innsats.
EGENEVALUERINGSTEST
PRAKTISKE ØVELSER
- Undersøk og identifisere minst tre spesifikke vannbesparende metoder som kan brukes på vingårder. Utvikle en kortfattet vannbevaringsplan som passer for en hypotetisk liten vingård (ca. 5 hektar), og forklar kort de forventede fordelene ved hver av de valgte metodene. Skriv et kort avsnitt der du reflekterer over hvordan de foreslåtte strategiene kan ha en positiv innvirkning på vannets bærekraft og druekvaliteten.
- Gjennomfør en virtuell «feltvandring» i en bærekraftig drevet vingård ved hjelp av nettbaserte omvisninger eller videoer. Identifiser og oppgi tre strategier for å øke det biologiske mangfoldet (f.eks. insektarier, fuglehabitater, variert beplantning) som er observert i vingården. Skriv en kort refleksjon over hvordan hver av de identifiserte strategiene bidrar til bærekraft i vinmarken, økologisk helse og forbedret druekvalitet. Foreslå én ytterligere praksis som kan forbedre det biologiske mangfoldet i vinmarken ytterligere.
- Identifisere vanlige typer avfall som genereres på vingårder og vingårder. Undersøk bærekraftige metoder for avfallshåndtering, for eksempel kompostering, resirkulering eller energiproduksjon fra biomasse. Utforme en enkel avfallshåndteringsstrategi som skisserer hvordan en liten vingård kan håndtere hver av de identifiserte avfallstypene på en bærekraftig måte.
EKSTRA RESSURSER (for videre lesing, fordypning og refleksjon)
- http://biodiversityadvisor-dev.sanbi.org/wp-content/uploads/2014/11/201411_WWF-SA-Biodiversity-and-Wine-Initiative-Case-Study.pdf
- https://www.digicomply.com/blog/sustainable-wine-production-cultivating-a-greener-future
- https://sustainablewinegrowing.com.au/case-studies/using-technology-to-improve-water-management-penley-estate/
- https://margaretriver.wine/wp-content/uploads/2023/02/MRWA-Sustainability-Case-Study-2_Final.pdf
- https://www.evineyardapp.com/blog/2021/06/10/case-study-evineyard-helping-save-10-30-of-vineyard-irrigation-water-and-improve-grape-quality-in-california-vineyards/
REFERANSER
Oversikt over naturressurser som er kritiske for vindyrking (vann, jordsmonn, biologisk mangfold)
- https://husfarm.com/article/the-impact-of-sustainable-viticulture-on-biodiversity-conservation-in-europe
- https://www.ciencia-e-vinho.com/2024/05/05/viticulture-and-the-european-unions-common-agricultural-policy-cap-historical-overview-current-situation-and-future-perspective/
- https://www.ajevonline.org/content/ajev/74/2/0740033.full.pdf
- https://www.frontiersin.org/journals/climate/articles/10.3389/fclim.2021.654953/full
- https://worldoffinewine.com/news-features/climate-change-wine-industry
- https://www.researchgate.net/publication/303979811_The_Impact_of_Climate_Change_on_Viticulture_and_Wine_Quality
- https://winefolly.com/deep-dive/climate-change-vs-wine-a-snapshot-of-year-2050/
- https://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=4091904&fileOId=4092108
Teknikker for vannforvaltning og jordvern i vinmarker
- https://stswatertreatment.com/winery-water-footprint/
- https://www.youtube.com/watch?v=Wrck3BZLMnc
- https://sipyours.com/blogs/non-alcoholic-wine-beer-and-cocktails/12-innovative-water-conservation-techniques-in-non-alcoholic-wine-production
- https://www.regenerativeviticulture.org/toolkit/water-use/
Bransjeomfattende initiativer
- https://www.portoprotocol.com/news/the-benefits-of-efficient-water-management-in-the-wine-industry/
- https://www.youtube.com/watch?v=6LMPM2gz-m4
- https://agriculture.ec.europa.eu/news/high-level-group-wine-outlines-policy-recommendations-future-eu-wine-sector-2024-12-17_en
- https://www.awri.com.au/industry_support/viticulture/water-management/
- http://academyofwinebusiness.com/
Styring av jordsmonnets helse
- https://thegrapevinemagazine.net/2022/09/best-practices-for-soil-protection-in-the-vineyard-auto-draft/
- https://thegrapevinemagazine.net/2023/01/improving-soil-health-in-the-vineyard/
Energistyring
- https://large.stanford.edu/courses/2022/ph240/drescher1/
- https://sustentabilidade.vinhosdoalentejo.pt/en/best-practices-in-cellar/energy/reduce-energy-consumption-and-increase-energy-optimisation-in-the-cellar
- https://www.weincampus-neustadt.de/en/forschung/dominik-durner/mitarbeiter-und-team-neu/energiemanagement-und-ressourcenkontrolle-im-weinbau
- https://www.pv-magazine.com/2020/03/31/a-good-year-for-solar-agrivoltaics-in-vineyards/
- https://www.mdpi.com/2071-1050/11/23/6781
Avfallshåndtering
- https://sustentabilidade.vinhosdoalentejo.pt/en/best-practices-in-cellar/waste/waste-management-reduce-reuse-and-recycle
- https://www.intechopen.com/chapters/1164167
- https://vintnerproject.com/wine/how-winemaking-waste-is-being-put-toward-new-uses/
- https://thegrapevinemagazine.net/2024/04/best-practices-for-wastewater-management-in-the-winery/